Habakkuk 3
1 A prayer of Habakkuk, the prophet, set to victorious music.
Ei bøn av profeten Habakuk. Etter Sjigjonot.
2 LORD, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, LORD. Renew your work in the middle of the years. In the middle of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
Herre, eg hev høyrt tidendi um deg, eg er forfærd. Herre, ditt verk - kveik det upp att i desse åri! Kunngjer det i desse åri! Midt i harm kom miskunn i hug!
3 God came from Teman, the Holy One from Mount Paran. (Selah) His glory covered the heavens, and his praise filled the earth.
Gud kjem frå Teman, og den Heilage frå Paranfjellet. (Sela) Hans herlegdom tekkjer himmelen, og jordi er full av hans pris.
4 His splendour is like the sunrise. Rays shine from his hand, where his power is hidden.
Det vert ein glans som av soli, geislar gjeng frå hans sida; der løyner seg hans magt.
5 Plague went before him, and pestilence followed his feet.
Fyre honom gjeng sott, og sykja fylgjer hans fotfar.
6 He stood, and shook the earth. He looked, and made the nations tremble. The ancient mountains were crumbled. The age-old hills collapsed. His ways are eternal.
Han stoggar, og jordi ristar, han ser, og folki skjelv; dei gamle fjelli sprekk, og ævordoms-haugarne sig i hop. Han fer på vegar frå fordom.
7 I saw the tents of Cushan in affliction. The dwellings of the land of Midian trembled.
Kusans tjeldbuder ser eg i vande, tjeldi i Midjanslandet skjelv.
8 Was the LORD displeased with the rivers? Was your anger against the rivers, or your wrath against the sea, that you rode on your horses, on your chariots of salvation?
Logar din harm mot elvar, Herre? Din vreide mot elvarne? Harmast du på havet, sidan du ferast med hestarne dine, med sigervognerne dine?
9 You uncovered your bow. You called for your sworn arrows. (Selah) You split the earth with rivers.
Berr, ja berr er bogen din. Svorne er refsingsris i ordet. (Sela) Til elvar kløyver du jordi.
10 The mountains saw you, and were afraid. The storm of waters passed by. The deep roared and lifted up its hands on high.
Fjelli ser deg og skjelv, støyteregn sturtar ned, djupet dyn og styn, det lyfter henderne mot høgheim.
11 The sun and moon stood still in the sky at the light of your arrows as they went, at the shining of your glittering spear.
Sol og måne gjeng inn i sitt hus for skinet frå dine farande piler, for glansen av ditt ljonande spjot.
12 You marched through the land in wrath. You threshed the nations in anger.
I harm skrid du fram yver jordi, i vreide trøder du folk under fot.
13 You went out for the salvation of your people, for the salvation of your anointed. You crushed the head of the land of wickedness. You stripped them head to foot. (Selah)
Du dreg ut til frelsa for folket ditt, til frelsa for honom som du salva. Du krasar hovudet på huset åt den gudlause, du gjer grunnen berr alt til halsen. (Sela)
14 You pierced the heads of his warriors with their own spears. They came as a whirlwind to scatter me, gloating as if to devour the wretched in secret.
Med hans eigne spjot sting du gjenom hovudet på hovdingarne hans som stormar fram, vil spreida meg, som gleder seg som det galdt i løynd å eta ein arming upp.
15 You trampled the sea with your horses, churning mighty waters.
Du fer yver havet med hestarne dine, det velduge brusande vatnet.
16 I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place because I must wait quietly for the day of trouble, for the coming up of the people who invade us.
Eg hev høyrt det, og hjarta skalv. Ved ljoden bivrar lipporne mine, beini morknar i meg, og eg skjelv der eg stend. For eg lyt tolug bia på trengsledagen, til han dreg upp som trengjer folket.
17 For even though the fig tree doesn’t flourish, nor fruit be in the vines, the labour of the olive fails, the fields yield no food, the flocks are cut off from the fold, and there is no herd in the stalls,
For fiketreet blømer ikkje, og vintreet ber ikkje frukt, olje-avlen mislukkast. Og markene ber ikkje mat; sauerne kverv or kvii, og det finst ikkje fe i fjøset.
18 yet I will rejoice in the LORD. I will be joyful in the God of my salvation!
Men eg vil frygda meg i Herren, vil gleda meg i Gud som frelser meg.
19 GOD, the Lord, is my strength. He makes my feet like deer’s feet, and enables me to go in high places. For the music director, on my stringed instruments.
Herren, Herren er min styrke, han gjev meg føter som ei hind og let meg skrida yver mine haugar. Til songmeisteren, med min strengleik.
