2 Corinthians 6
1 Working together, we entreat also that you do not receive the grace of God in vain.
Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
2 For he says, “At an acceptable time I listened to you. In a day of salvation I helped you.” Behold, now is the acceptable time. Behold, now is the day of salvation.
For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
3 We give no occasion of stumbling in anything, that our service may not be blamed,
Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
4 but in everything commending ourselves as servants of God: in great endurance, in afflictions, in hardships, in distresses,
men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
5 in beatings, in imprisonments, in riots, in labours, in watchings, in fastings,
under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
6 in pureness, in knowledge, in perseverance, in kindness, in the Holy Spirit, in sincere love,
ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
7 in the word of truth, in the power of God, by the armour of righteousness on the right hand and on the left,
med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
8 by glory and dishonour, by evil report and good report, as deceivers and yet true,
i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
9 as unknown and yet well known, as dying and behold—we live, as punished and not killed,
som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
10 as sorrowful yet always rejoicing, as poor yet making many rich, as having nothing and yet possessing all things.
som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
11 Our mouth is open to you, Corinthians. Our heart is enlarged.
Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
12 You are not restricted by us, but you are restricted by your own affections.
De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
13 Now in return—I speak as to my children—you also open your hearts.
Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
14 Don’t be unequally yoked with unbelievers, for what fellowship do righteousness and iniquity have? Or what fellowship does light have with darkness?
Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
15 What agreement does Christ have with Belial? Or what portion does a believer have with an unbeliever?
Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
16 What agreement does a temple of God have with idols? For you are a temple of the living God. Even as God said, “I will dwell in them and walk in them. I will be their God and they will be my people.”
Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
17 Therefore “‘Come out from amongst them, and be separate,’ says the Lord. ‘Touch no unclean thing. I will receive you.
«Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
18 I will be to you a Father. You will be to me sons and daughters,’ says the Lord Almighty.”
og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
