Psalms 39
1 For the Chief Musician. For Jeduthun. A Psalm by David. I said, “I will watch my ways, so that I don’t sin with my tongue. I will keep my mouth with a bridle while the wicked is before me.”
Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David. Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.
2 I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.
Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.
3 My heart was hot within me. While I meditated, the fire burnt. I spoke with my tongue:
Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:
4 “LORD, show me my end, what is the measure of my days. Let me know how frail I am.
La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!
5 Behold, you have made my days hand widths. My lifetime is as nothing before you. Surely every man stands as a breath.” (Selah)
Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. (Sela)
6 “Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn’t know who shall gather.
Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.
7 Now, Lord, what do I wait for? My hope is in you.
Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.
8 Deliver me from all my transgressions. Don’t make me the reproach of the foolish.
Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!
9 I was mute. I didn’t open my mouth, because you did it.
Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.
10 Remove your scourge away from me. I am overcome by the blow of your hand.
Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.
11 When you rebuke and correct man for iniquity, you consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath.” (Selah)
Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. (Sela)
12 “Hear my prayer, LORD, and give ear to my cry. Don’t be silent at my tears. For I am a stranger with you, a foreigner, as all my fathers were.
Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.
13 Oh spare me, that I may recover strength, before I go away and exist no more.”
Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!
