Psalms 2

1 Why do the nations rage, and the peoples plot a vain thing?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 The kings of the earth take a stand, and the rulers take counsel together, against the LORD, and against his Anointed, saying,

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 “Let’s break their bonds apart, and cast their cords from us.”

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 He who sits in the heavens will laugh. The Lord will have them in derision.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Then he will speak to them in his anger, and terrify them in his wrath:

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 “Yet I have set my King on my holy hill of Zion.”

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 I will tell of the decree: The LORD said to me, “You are my son. Today I have become your father.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Ask of me, and I will give the nations for your inheritance, the uttermost parts of the earth for your possession.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 You shall break them with a rod of iron. You shall dash them in pieces like a potter’s vessel.”

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 Now therefore be wise, you kings. Be instructed, you judges of the earth.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Serve the LORD with fear, and rejoice with trembling.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Give sincere homage to the Son, lest he be angry, and you perish on the way, for his wrath will soon be kindled. Blessed are all those who take refuge in him.

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.