< Psalms 14 >
1 For the Chief Musician. By David. The fool has said in his heart, “There is no God.” They are corrupt. They have done abominable deeds. There is no one who does good.
Til songmeisteren; av David. Dåren segjer i sitt hjarta: «Det er ingen Gud til.» Vond og styggjeleg er deira gjerning; det er ingen som gjer godt.
2 The LORD looked down from heaven on the children of men, to see if there were any who understood, who sought after God.
Herren skodar ned frå himmelen på menneskjeborni og vil sjå um der er nokon vitug, nokon som søkjer Gud.
3 They have all gone aside. They have together become corrupt. There is no one who does good, no, not one.
Dei er alle avvikne, dei er utskjemde alle saman; det er ingen som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
4 Have all the workers of iniquity no knowledge, who eat up my people as they eat bread, and don’t call on the LORD?
Veit dei då ikkje, alle dei som gjer urett? Dei et upp mitt folk, liksom dei et brød; på Herren kallar dei ikkje.
5 There they were in great fear, for God is in the generation of the righteous.
Der vert dei storleg rædde; for Gud er hjå den rettferdige ætt.
6 You frustrate the plan of the poor, because the LORD is his refuge.
Den arme manns råd må de gjerne gjera til skammar; for Herren er hans tilhygge.
7 Oh that the salvation of Israel would come out of Zion! When the LORD restores the fortunes of his people, then Jacob shall rejoice, and Israel shall be glad.
Å, gjev frelsa frå Sion må koma yver Israel! Når Herren vender sitt folks vanlukka, då skal Jakob fagna seg, Israel gleda seg.