< Psalms 104 >

1 Bless the LORD, my soul. The LORD, my God, you are very great. You are clothed with honour and majesty.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 He covers himself with light as with a garment. He stretches out the heavens like a curtain.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 He lays the beams of his rooms in the waters. He makes the clouds his chariot. He walks on the wings of the wind.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 He makes his messengers winds, and his servants flames of fire.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 He laid the foundations of the earth, that it should not be moved forever.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 You covered it with the deep as with a cloak. The waters stood above the mountains.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 At your rebuke they fled. At the voice of your thunder they hurried away.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 The mountains rose, the valleys sank down, to the place which you had assigned to them.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 You have set a boundary that they may not pass over, that they don’t turn again to cover the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 He sends springs into the valleys. They run amongst the mountains.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 They give drink to every animal of the field. The wild donkeys quench their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 The birds of the sky nest by them. They sing amongst the branches.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 He waters the mountains from his rooms. The earth is filled with the fruit of your works.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 He causes the grass to grow for the livestock, and plants for man to cultivate, that he may produce food out of the earth:
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 wine that makes the heart of man glad, oil to make his face to shine, and bread that strengthens man’s heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The LORD’s trees are well watered, the cedars of Lebanon, which he has planted,
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 where the birds make their nests. The stork makes its home in the cypress trees.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high mountains are for the wild goats. The rocks are a refuge for the rock badgers.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 He appointed the moon for seasons. The sun knows when to set.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 You make darkness, and it is night, in which all the animals of the forest prowl.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 The sun rises, and they steal away, and lie down in their dens.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Man goes out to his work, to his labour until the evening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 LORD, how many are your works! In wisdom, you have made them all. The earth is full of your riches.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 There is the sea, great and wide, in which are innumerable living things, both small and large animals.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There the ships go, and leviathan, whom you formed to play there.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 These all wait for you, that you may give them their food in due season.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 You give to them; they gather. You open your hand; they are satisfied with good.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 You hide your face; they are troubled. You take away their breath; they die and return to the dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 You send out your Spirit and they are created. You renew the face of the ground.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Let the LORD’s glory endure forever. Let the LORD rejoice in his works.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 He looks at the earth, and it trembles. He touches the mountains, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing to the LORD as long as I live. I will sing praise to my God while I have any being.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Let my meditation be sweet to him. I will rejoice in the LORD.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Let sinners be consumed out of the earth. Let the wicked be no more. Bless the LORD, my soul. Praise the LORD!
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

< Psalms 104 >