Matthew 15
1 Then Pharisees and scribes came to Jesus from Jerusalem, saying,
So kom det nokre farisæarar og skriftlærde til Jesus frå Jerusalem og sagde:
2 “Why do your disciples disobey the tradition of the elders? For they don’t wash their hands when they eat bread.”
«Kvi bryt læresveinarne dine dei skikkarne me hev etter dei gamle? dei tvær ikkje henderne fyrr dei gjeng til bords!»
3 He answered them, “Why do you also disobey the commandment of God because of your tradition?
«Og de, » svara han, «kvi bryt de Guds bod for skikkarne dykkar skuld?
4 For God commanded, ‘Honour your father and your mother,’ and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’
Gud hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
5 But you say, ‘Whoever may tell his father or his mother, “Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,”
Men de segjer: «Når ein talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, lyt eg gjeva til templet, » so tarv han ikkje æra foreldri sine.»
6 he shall not honour his father or mother.’ You have made the commandment of God void because of your tradition.
Soleis hev de gjort Guds bod um inkje for dykkar eigi læra skuld.
7 You hypocrites! Well did Isaiah prophesy of you, saying,
De hyklarar! Jesaja spådde sant um dykk då han sagde:
8 ‘These people draw near to me with their mouth, and honour me with their lips; but their heart is far from me.
«Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, men hugen deira er langt ifrå meg.
9 And they worship me in vain, teaching as doctrine rules made by men.’”
D’er liten mun i at dei meg vil æra, når dei lærer folk det som er mannebod.»»
10 He summoned the multitude, and said to them, “Hear, and understand.
So kalla han folket hitåt seg og sagde til deim: «Høyr etter, og tenk på det eg segjer!»
11 That which enters into the mouth doesn’t defile the man; but that which proceeds out of the mouth, this defiles the man.”
Det er’kje det som kjem inn i munnen som gjer menneskja urein, men det som gjeng ut or munnen, det er det som gjer menneskja urein!
12 Then the disciples came and said to him, “Do you know that the Pharisees were offended when they heard this saying?”
Då gjekk læresveinarne fram og sagde til honom: «Veit du at farisæarane vart arge då dei høyrde det du sagde?»
13 But he answered, “Every plant which my heavenly Father didn’t plant will be uprooted.
Han svara: «Kvar plante som ikkje far min i himmelen hev sett, skal rivast upp med rot.
14 Leave them alone. They are blind guides of the blind. If the blind guide the blind, both will fall into a pit.”
Bry dykk ikkje um deim! Dei er blinde vegleidarar for blinde; og når ein blind leider ein blind, so dett dei båe i grefti.»
15 Peter answered him, “Explain the parable to us.”
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Tyd oss den likningi di!»
16 So Jesus said, “Do you also still not understand?
«Hev de endå ikkje betre vit, de heller?» svara han.
17 Don’t you understand that whatever goes into the mouth passes into the belly and then out of the body?
«Skynar de ikkje at alt det som kjem inn i munnen, gjeng ned i magen, og fer ut der det skal?
18 But the things which proceed out of the mouth come out of the heart, and they defile the man.
Men det som gjeng ut or munnen, kjem frå hjarta, og det gjer menneskja urein;
19 For out of the heart come evil thoughts, murders, adulteries, sexual sins, thefts, false testimony, and blasphemies.
for frå hjarta kjem vonde tankar: manndråp, egteskapsbrot, lauslivnad, tjuvskap, range vitnemål, gudsspotting.
20 These are the things which defile the man; but to eat with unwashed hands doesn’t defile the man.”
Det er det som gjer menneskja urein; men å eta med utvegne hender gjer ikkje menneskja urein.
21 Jesus went out from there and withdrew into the region of Tyre and Sidon.
So for Jesus derifrå, og tok vegen burt til bygderne kring Tyrus og Sidon.
22 Behold, a Canaanite woman came out from those borders and cried, saying, “Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely possessed by a demon!”
Då kom det ei kananæisk kona ut frå dei grenderne og ropa: «Herre, Davids son, gjer sælebot på meg! Dotter mi er so ille plåga av ei vond ånd.»
23 But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, “Send her away; for she cries after us.”
Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinarne fram og bad honom: «Kjære, få henne frå deg! Ho ropar so etter oss.»
24 But he answered, “I wasn’t sent to anyone but the lost sheep of the house of Israel.”
«Det er berre dei forkomne sauerne av Israelshuset eg er send til, » svara han.
25 But she came and worshipped him, saying, “Lord, help me.”
So kom ho og fall på kne for honom og sagde: «Herre, hjelp meg!»
26 But he answered, “It is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”
Men han svara: «Det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
27 But she said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters’ table.”
«Det er sant, Herre, » sagde ho, «men hund-ungarne et då av dei molarne som fell frå bordet åt herrarne deira.»
28 Then Jesus answered her, “Woman, great is your faith! Be it done to you even as you desire.” And her daughter was healed from that hour.
Då svara Jesus: «Stor er trui di, kona! Du skal få det som du vil.» Og dotter hennar vart god att i same stundi.
29 Jesus departed from there and came near to the sea of Galilee; and he went up on the mountain and sat there.
So for Jesus burt derifrå og kom til Galilæasjøen, og han gjekk upp i fjellet og sette seg der.
30 Great multitudes came to him, having with them the lame, blind, mute, maimed, and many others, and they put them down at his feet. He healed them,
Då kom dei til honom i store flokkar, og hadde med seg halte og blinde og mållause og kryplingar og mange andre, og lagde deim ned for føterne hans, og han gjorde dei gode att,
31 so that the multitude wondered when they saw the mute speaking, the injured healed, the lame walking, and the blind seeing—and they glorified the God of Israel.
so folket undra seg då dei såg at mållause tala, og kryplingar vart friske og føre, og halte gjekk ikring, og blinde såg; og dei lova Israels Gud.
32 Jesus summoned his disciples and said, “I have compassion on the multitude, because they have continued with me now three days and have nothing to eat. I don’t want to send them away fasting, or they might faint on the way.”
Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde: Eg tykkjer hjarteleg synd i folket; for no hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og dei hev’kje noko å eta; og ikkje vil eg senda deim fastande frå meg; for då kunde dei ormegtast på vegen.»
33 The disciples said to him, “Where could we get so many loaves in a deserted place as to satisfy so great a multitude?”
Læresveinarne svara: «Kor skal me her i øydemarki få brød nok til å metta so stor ein hop?»
34 Jesus said to them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven, and a few small fish.”
«Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei, «og nokre få småfiskar.»
35 He commanded the multitude to sit down on the ground;
Då let han folket setja seg ned på marki,
36 and he took the seven loaves and the fish. He gave thanks and broke them, and gave to the disciples, and the disciples to the multitudes.
og han tok dei sju leivarne og fiskarne, og takka, og bytte deim sund og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
37 They all ate and were filled. They took up seven baskets full of the broken pieces that were left over.
Då alle hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som att var; det var sju fulle korger.
38 Those who ate were four thousand men, in addition to women and children.
Og det var fire tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
39 Then he sent away the multitudes, got into the boat, and came into the borders of Magdala.
Sidan bad Jesus farvel med folket, og steig ut i båten og for til Magadanbygdi.
