John 11
1 Now a certain man was sick, Lazarus from Bethany, of the village of Mary and her sister, Martha.
Det var ein som låg sjuk, Lasarus frå Betania, den vesle byen som Maria og Marta, syster hennar, budde i.
2 It was that Mary who had anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.
Maria var den som salva Herren med myrrasalve, og turka føterne hans med håret sitt; og det var bror hennar, Lasarus, som låg sjuk.
3 The sisters therefore sent to him, saying, “Lord, behold, he for whom you have great affection is sick.”
Systerne sende då bod til honom med dei ordi: «Herre, han som du hev so kjær, ligg sjuk!»
4 But when Jesus heard it, he said, “This sickness is not to death, but for the glory of God, that God’s Son may be glorified by it.”
Då Jesus høyrde det, sagde han: «Den sotti er’kje nokor helsott, men ho er til Guds æra; Guds son skal få æra av det.»
5 Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
Jesus heldt mykje av Marta og syster hennar og Lasarus.
6 When therefore he heard that he was sick, he stayed two days in the place where he was.
Då han no høyrde at Lasarus låg sjuk, drygde han endå tvo dagar på den staden han var;
7 Then after this he said to the disciples, “Let’s go into Judea again.”
då fyrst sagde han til læresveinarne sine: «Kom, lat oss fara til Judæa att!»
8 The disciples asked him, “Rabbi, the Jews were just trying to stone you. Are you going there again?”
«Rabbi, » sagde læresveinarne, «nyst vilde jødarne steina deg, og so fer du dit att!»
9 Jesus answered, “Aren’t there twelve hours of daylight? If a man walks in the day, he doesn’t stumble, because he sees the light of this world.
«Er det’kje tolv timar i dagen?» svara Jesus; «den som gjeng um dagen, snåvar ikkje; for han ser ljoset åt denne verdi;
10 But if a man walks in the night, he stumbles, because the light isn’t in him.”
men den som gjeng um natti, han snåvar, av di han ikkje hev ljoset i seg.»
11 He said these things, and after that, he said to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going so that I may awake him out of sleep.”
So tala han, og um eit bil segjer han til deim: «Lasarus, venen vår, hev sovna; men no gjeng eg av og vekkjer honom.»
12 The disciples therefore said, “Lord, if he has fallen asleep, he will recover.”
«Herre, hev han sovna, so vert han nok god att, » sagde læresveinarne.
13 Now Jesus had spoken of his death, but they thought that he spoke of taking rest in sleep.
Jesus hadde meint at han var slokna; men dei tenkte han tala um vanleg svevn.
14 So Jesus said to them plainly then, “Lazarus is dead.
Då sagde Jesus reint ut: «Lasarus hev slokna!
15 I am glad for your sakes that I was not there, so that you may believe. Nevertheless, let’s go to him.”
Og for dykkar skuld er eg glad at eg ikkje var der, so de kann koma til å tru. Men kom, lat oss ganga til honom!»
16 Thomas therefore, who is called Didymus, said to his fellow disciples, “Let’s also go, that we may die with him.”
Tomas - han som me kallar Didymus - sagde då til dei andre læresveinarne: «Lat oss ganga med, so me kann døy med honom!»
17 So when Jesus came, he found that he had been in the tomb four days already.
Då Jesus kom fram, fekk han vita at Lasarus alt hadde lege fire dagar i gravi.
18 Now Bethany was near Jerusalem, about fifteen stadia away.
Betania låg ikkje langt frå Jerusalem, berre ein fjordung på lag,
19 Many of the Jews had joined the women around Martha and Mary, to console them concerning their brother.
og mange jødar var komne til Marta og Maria, og vilde trøysta dei i sorgi yver broren.
20 Then when Martha heard that Jesus was coming, she went and met him, but Mary stayed in the house.
Då no Marta høyrde at Jesus kom, gjekk ho til møtes med honom; men Maria sat heime.
21 Therefore Martha said to Jesus, “Lord, if you would have been here, my brother wouldn’t have died.
Då sagde Marta til Jesus: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.
22 Even now I know that whatever you ask of God, God will give you.”
Men eg veit kor som er, at alt det du bed Gud um, det vil Gud gjeva deg.»
23 Jesus said to her, “Your brother will rise again.”
Jesus segjer til henne: «Bror din skal standa upp att.»
24 Martha said to him, “I know that he will rise again in the resurrection at the last day.”
«Eg veit at han skal standa upp att når alle stend upp, på den siste dag, » svara Marta.
25 Jesus said to her, “I am the resurrection and the life. He who believes in me will still live, even if he dies.
Då sagde Jesus til henne: «Eg er uppstoda og livet! Den som trur på meg, skal liva, um han so døyr,
og kvar den som liver og trur på meg, skal i all æva ikkje døy. Trur du det?» (aiōn g165)
27 She said to him, “Yes, Lord. I have come to believe that you are the Christ, God’s Son, he who comes into the world.”
«Ja, Herre, » svara ho, «eg hev trutt, og trur, at du er Messias, Guds son, han som skulde koma til verdi.»
28 When she had said this, she went away and called Mary, her sister, secretly, saying, “The Teacher is here and is calling you.”
Med so sagt gjekk ho av’stad og kalla på Maria, syster si, og sagde til henne i løynd: «Meisteren er her og spør etter deg.»
29 When she heard this, she arose quickly and went to him.
Då ho høyrde det, reiste ho seg snøgt og gjekk ut til honom.
30 Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha met him.
Jesus hadde endå ikkje kome inn i byen; han var endå på den staden der Marta hadde møtt honom.
31 Then the Jews who were with her in the house and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, “She is going to the tomb to weep there.”
Då jødarne som var heime hjå Maria og trøysta henne, såg at ho brått reiste seg og gjekk ut, fylgde dei etter henne; dei tenkte ho gjekk ut til gravi og vilde gråta der.
32 Therefore when Mary came to where Jesus was and saw him, she fell down at his feet, saying to him, “Lord, if you would have been here, my brother wouldn’t have died.”
Som no Maria kom dit som Jesus var og fekk sjå honom, kasta ho seg ned for føterne hans og sagde: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.»
33 When Jesus therefore saw her weeping, and the Jews weeping who came with her, he groaned in the spirit and was troubled,
Då Jesus såg at ho gret, og at jødarne som hadde fylgt henne gret, vart han harm i hugen og øste seg upp og sagde:
34 and said, “Where have you laid him?” They told him, “Lord, come and see.”
«Kvar hev de lagt honom?» - «Kom og sjå, Herre!» svara dei.
35 Jesus wept.
Jesus gret.
36 The Jews therefore said, “See how much affection he had for him!”
Då sagde jødarne: «Sjå kor kjær han hadde honom!»
37 Some of them said, “Couldn’t this man, who opened the eyes of him who was blind, have also kept this man from dying?”
Og sume av deim sagde: «Kunde ikkje han som opna augo på den blinde, ha gjort det so at denne mannen ikkje hadde døytt?»
38 Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Då vart Jesus på nytt harm inni seg og gjekk burt til gravi; det var ein heller, og det låg ein stein attfyre.
39 Jesus said, “Take away the stone.” Martha, the sister of him who was dead, said to him, “Lord, by this time there is a stench, for he has been dead four days.”
«Tak steinen ifrå!» segjer Jesus. Då segjer Marta, syster åt den avlidne: «Herre, det tevjar alt av honom, for han hev lege der på fjorde dagen!»
40 Jesus said to her, “Didn’t I tell you that if you believed, you would see God’s glory?”
Jesus segjer til henne: «Sagde eg deg ikkje at dersom du trur, skal du få sjå Guds herlegdom!»
41 So they took away the stone from the place where the dead man was lying. Jesus lifted up his eyes and said, “Father, I thank you that you listened to me.
So tok dei steinen ifrå. Og Jesus lyfte augo mot himmelen og sagde: «Fader! eg takkar deg for di du hev høyrt meg!
42 I know that you always listen to me, but because of the multitude standing around I said this, that they may believe that you sent me.”
Eg visste nok at du alltid høyrer meg; men for folket skuld som stend her kringum, segjer eg dette, so dei skal tru at det er du som hev sendt meg.»
43 When he had said this, he cried with a loud voice, “Lazarus, come out!”
Då han det hadde sagt, ropa han med høg røyst: «Lasarus, kom ut!»
44 He who was dead came out, bound hand and foot with wrappings, and his face was wrapped around with a cloth. Jesus said to them, “Free him, and let him go.”
Ut kom den daude, med føterne og henderne sveipte i lindar, og med ein sveiteduk bunden kring andlitet. «Løys honom, so han fær ganga!» sagde Jesus til deim.
45 Therefore many of the Jews who came to Mary and saw what Jesus did believed in him.
Mange av jødarne, alle dei som var komne til Maria og hadde set det han gjorde, trudde då på honom.
46 But some of them went away to the Pharisees and told them the things which Jesus had done.
Nokre av deim gjekk til farisæarane og sagde deim kva Jesus hadde gjort.
47 The chief priests therefore and the Pharisees gathered a council, and said, “What are we doing? For this man does many signs.
Då kalla øvsteprestarne og farisæarane det Høge Rådet i hop til eit møte og sagde: «Kva skal me gjera? Denne mannen gjer mange teikn!
48 If we leave him alone like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away both our place and our nation.”
Let me honom få halda på soleis, kjem alle til å tru på honom, og då kjem romarane og tek både landet og folket vårt.»
49 But a certain one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them, “You know nothing at all,
Og ein av deim, Kajafas - han var øvsteprest det året - sagde til deim:
50 nor do you consider that it is advantageous for us that one man should die for the people, and that the whole nation not perish.”
«De veit ingen ting! Ikkje heller tenkjer de på at det er til bate for dykk at ein mann døyr for landslyden, so ikkje heile folket gjeng til grunns.»
51 Now he didn’t say this of himself, but being high priest that year, he prophesied that Jesus would die for the nation,
Det sagde han ikkje av seg sjølv, men av di han var øvsteprest det året, var ordi hans ein spådom um at Jesus skulde døy for folket,
52 and not for the nation only, but that he might also gather together into one the children of God who are scattered abroad.
og ikkje berre for folket, men at han og skulde samla i hop til eitt Guds born som er spreidde ikring.
53 So from that day forward they took counsel that they might put him to death.
Frå den dagen lagde dei upp råd um å drepa honom.
54 Jesus therefore walked no more openly amongst the Jews, but departed from there into the country near the wilderness, to a city called Ephraim. He stayed there with his disciples.
Difor gjekk ikkje Jesus lenger fritt ikring millom jødarne, men for derifrå til dei bygderne som ligg tett med øydemarki, til ein by som heiter Efraim; der heldt han til eit bil med læresveinarne sine.
55 Now the Passover of the Jews was at hand. Many went up from the country to Jerusalem before the Passover, to purify themselves.
No leid det nær til påskehelgi åt jødarne, og mange for frå bygderne upp til Jerusalem fyre påske og skulde helga seg.
56 Then they sought for Jesus and spoke with one another as they stood in the temple, “What do you think—that he isn’t coming to the feast at all?”
Då leita dei etter Jesus, og sagde seg imillom med dei stod i templet: «Kva tenkjer de? Kjem han slett ikkje til høgtidi?»
57 Now the chief priests and the Pharisees had commanded that if anyone knew where he was, he should report it, that they might seize him.
Men øvsteprestarne og farisæarane hadde gjeve påbod um at dersom nokon fekk vita kvar han var, skulde han segja frå, so dei kunde gripa honom.
