Genesis 50

1 Joseph fell on his father’s face, wept on him, and kissed him.

Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.

2 Joseph commanded his servants, the physicians, to embalm his father; and the physicians embalmed Israel.

Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel.

3 Forty days were used for him, for that is how many days it takes to embalm. The Egyptians wept for Israel for seventy days.

Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager.

4 When the days of weeping for him were past, Joseph spoke to Pharaoh’s staff, saying, “If now I have found favour in your eyes, please speak in the ears of Pharaoh, saying,

Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si:

5 ‘My father made me swear, saying, “Behold, I am dying. Bury me in my grave which I have dug for myself in the land of Canaan.” Now therefore, please let me go up and bury my father, and I will come again.’”

Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake!

6 Pharaoh said, “Go up, and bury your father, just like he made you swear.”

Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham.

7 Joseph went up to bury his father; and with him went up all the servants of Pharaoh, the elders of his house, all the elders of the land of Egypt,

Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham,

8 all the house of Joseph, his brothers, and his father’s house. Only their little ones, their flocks, and their herds, they left in the land of Goshen.

og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen.

9 Both chariots and horsemen went up with him. It was a very great company.

Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog.

10 They came to the threshing floor of Atad, which is beyond the Jordan, and there they lamented with a very great and severe lamentation. He mourned for his father seven days.

Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager.

11 When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, “This is a grievous mourning by the Egyptians.” Therefore its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.

Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im; det ligger på hin side Jordan.

12 His sons did to him just as he commanded them,

Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem;

13 for his sons carried him into the land of Canaan, and buried him in the cave of the field of Machpelah, which Abraham bought with the field, as a possession for a burial site, from Ephron the Hittite, near Mamre.

hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre.

14 Joseph returned into Egypt—he, and his brothers, and all that went up with him to bury his father, after he had buried his father.

Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far.

15 When Joseph’s brothers saw that their father was dead, they said, “It may be that Joseph will hate us, and will fully pay us back for all the evil which we did to him.”

Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham!

16 They sent a message to Joseph, saying, “Your father commanded before he died, saying,

Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg:

17 ‘You shall tell Joseph, “Now please forgive the disobedience of your brothers, and their sin, because they did evil to you.”’ Now, please forgive the disobedience of the servants of the God of your father.” Joseph wept when they spoke to him.

Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham.

18 His brothers also went and fell down before his face; and they said, “Behold, we are your servants.”

Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere.

19 Joseph said to them, “Don’t be afraid, for am I in the place of God?

Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted?

20 As for you, you meant evil against me, but God meant it for good, to save many people alive, as is happening today.

I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.

21 Now therefore don’t be afraid. I will provide for you and your little ones.” He comforted them, and spoke kindly to them.

Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

22 Joseph lived in Egypt, he, and his father’s house. Joseph lived one hundred and ten years.

Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel.

23 Joseph saw Ephraim’s children to the third generation. The children also of Machir, the son of Manasseh, were born on Joseph’s knees.

Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær.

24 Joseph said to his brothers, “I am dying, but God will surely visit you, and bring you up out of this land to the land which he swore to Abraham, to Isaac, and to Jacob.”

Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.

25 Joseph took an oath from the children of Israel, saying, “God will surely visit you, and you shall carry up my bones from here.”

Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.

26 So Joseph died, being one hundred and ten years old, and they embalmed him, and he was put in a coffin in Egypt.

Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.