Mark 15
1 At earliest dawn, after the High Priests had held a consultation with the Elders and Scribes, they and the entire Sanhedrin bound Jesus and took Him away and handed Him over to Pilate.
Det tok alt til å dagast då dei øvste prestarne med styresmennerne og dei skriftlærde - heile den Høgste Retten - var ferdige med rådleggjingi si. Då batt dei Jesus og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus.
2 So Pilate questioned Him. "Are you the King of the Jews?" he asked. "I am," replied Jesus.
Pilatus spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» - «Det er dine ord, » svara Jesus.
3 Then, as the High Priests went on heaping accusations on Him,
Dei øvste prestarne kom med mange klagemål mot honom.
4 Pilate again and again asked Him, "Do you make no reply? Listen to the many charges they are bringing against you."
Då spurde Pilatus honom att: «Svarar du ingen ting? Høyr alt det dei klagar deg for!»
5 But Jesus made no further answer: so that Pilate wondered.
Men Jesus svara ikkje eit ord meir, so Pilatus tok til å undrast.
6 Now at the Festival it was customary for Pilate to release to the Jews any one prisoner whom they might beg off from punishment;
Kvar høgtid gav Pilatus deim ein fange fri, den som dei sjølve bad um.
7 and at this time a man named Barabbas was in prison among the insurgents--persons who in the insurrection had committed murder.
Og ein som heitte Barabbas sat då fengsla i hop med nokre ufredsmenner; dei hadde gjort eit upplaup og drepe nokon.
8 So the people came crowding up, asking Pilate to grant them the usual favour.
So kom folket upp og tok til å beda um det som Pilatus var van med å gjera for deim.
9 "Shall I release for you the King of the Jews?" answered Pilate.
Då svara han deim: «Vil de eg skal gjeva dykk jødekongen fri?»
10 For he could see that it was out of sheer spite that the High Priests had handed Him over.
for han skyna det var av ovund dei øvste prestarne hadde gjeve Jesus yver til honom.
11 But the High Priests urged on the crowd to obtain Barabbas's release in preference;
Men dei øvste prestarne fekk eggja upp folket, so dei bad at han heller skulde gjeva deim Barabbas fri.
12 and when Pilate again asked them, "What then shall I do to the man you call King of the Jews?"
Då tok Pilatus til ords att og sagde: «Kva vil de då eg skal gjera med honom som de kallar kongen yver jødarne?»
13 they once more shouted out, "Crucify Him!"
Dei svara med å ropa: «Krossfest honom!»
14 "Why, what crime has he committed?" asked Pilate. But they vehemently shouted, "Crucify Him!"
«Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre endå sterkare: «Krossfest honom!»
15 So Pilate, wishing to satisfy the mob, released Barabbas for them, and after scourging Jesus handed Him over for crucifixion.
Pilatus vilde gjerne gjera folket til lags. Han gav deim Barabbas fri, men Jesus let han piskast, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
16 Then the soldiers led Him away into the court of the Palace (the Praetorium), and calling together the whole battalion
Hermennerne førde Jesus inn i garden, i borgi, og kalla i hop heile vakti.
17 they arrayed Him in crimson, placed on His head a wreath of thorny twigs which they had twisted,
Dei klædde honom i ei purpurkåpa, og sette på honom ein klungerkrans som dei hadde fletta,
18 and went on to salute Him with shouts of "Long live the King of the Jews."
og tok til å helsa honom: «Heil deg, jødekonge!»
19 Then they began to beat Him on the head with a cane, to spit on Him, and to do Him homage on bended knees.
So slo dei honom i hovudet med ei røyr, og sputta på honom, og lagde seg på kne og hyllte honom.
20 At last, having finished their sport, they took the robe off Him, put His own clothes on Him, and led Him out to crucify Him.
Då dei hadde spotta honom som dei vilde, klædde dei av honom purpurkåpa, og hadde på honom hans eigne klæde, og so leidde dei honom ut og skulde krossfesta honom.
21 One Simon, a Cyrenaean, the father of Alexander and Rufus, was passing along, coming from the country: him they compelled to carry His cross.
Då gjekk det ein mann framum, som kom frå marki; det var Simon frå Kyrene, far åt Aleksander og Rufus; honom nøydde dei til å bera krossen hans.
22 So they brought Him to the place called Golgotha, which, being translated, means 'Skull-ground.'
Dei førde honom til den staden som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -.
23 Here they offered Him wine mixed with myrrh; but He refused it.
Der baud dei honom vin med myrra i; men han vilde ikkje hava det.
24 Then they crucified Him. This done, they divided His garments among them, drawing lots to decide what each should take.
So feste dei honom til krossen. Klædi hans skifte dei millom seg, og drog strå um kva kvar skulde hava.
25 It was nine o'clock in the morning when they crucified Him.
Det var i den tridje timen dei krossfeste honom.
26 Over His head was the notice in writing of the charge against Him: THE KING OF THE JEWS.
På krossen var det sett ei innskrift som nemnde skuldi hans; ho lydde so: Kongen yver jødarne.
27 And together with Jesus they crucified two robbers, one at His right hand and one at His left.
Saman med honom krossfeste dei tvo røvarar, ein på hans høgre og ein på hans vinstre sida;
og då sannast det skriftordet som segjer: «Og han vart rekna millom brotsmenner.»
29 And all the passers-by reviled Him. They shook their heads at Him and said, "Ah! you who were for destroying the Sanctuary and building a new one in three days,
Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde: «Å, du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar!
30 come down from the cross and save yourself."
Hjelp deg no sjølv, og stig ned av krossen!»
31 In the same way the High Priests also, as well as the Scribes, kept on scoffing at Him, saying to one another, "He has saved others: himself he cannot save!
Sameleis spotta dei øvste prestarne og, både dei og dei skriftlærde, og sagde seg imillom: «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa!
32 This Christ, the King of Israel, let him come down now from the cross, that we may see and believe." Even the men who were being crucified with Him heaped insults on Him.
Lat no Messias, Israels konge, stiga ned av krossen, so me kann sjå det og tru!» Dei som var krossfeste med honom, gav seg og til å skjella honom ut.
33 At noon there came a darkness over the whole land, lasting till three o'clock in the afternoon.
Då den sette timen var komen, vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
34 But at three o'clock Jesus cried out with a loud voice, "Elohi, Elohi, lama sabachthani?" which means, "My God, My God, why hast Thou forsaken me?"
Og i den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Elo’i, Elo’i, lama sabaktani?» det er: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
35 Some of the bystanders, hearing Him, said, "Listen, he is calling for Elijah!"
Nokre av deim som stod der sagde, då dei høyrde det: «No ropar han på Elia!»
36 Then a man ran to fill a sponge with sour wine, and he put it on the end of a cane and placed it to His lips, saying at the same time, "Wait! let us see whether Elijah will come and take him down."
Då sprang det ein fram, duppa ein svamp i vineddik, sette honom på ei tein og let Jesus få drikka og sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og vil taka honom ned!»
37 But Jesus uttered a loud cry and yielded up His spirit.
Og Jesus gav ifrå seg eit høgt rop, og andast.
38 And the curtain in the Sanctuary was torn in two, from top to bottom.
Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og radt ned.
39 And when the Centurion who stood in front of the cross saw that He was dead, he exclaimed, "This man was indeed God's Son."
Og då hovudsmannen som stod der midt framfyre honom, såg korleis han andast, sagde han: «Den mannen var visst og sant Guds Son!»
40 There were also a party of women looking on from a distance; among them being both Mary of Magdala and Mary the mother of James the Little and of Joses, and Salome--
Det var og nokre kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på. Millom deim var både Maria Magdalena, og Maria mor åt Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 all of whom in the Galilaean days had habitually been with Him and cared for Him, as well as many other women who had come up to Jerusalem with Him.
som alle hadde fylgt honom med han var i Galilæa, og tent honom, og mange andre kvinnor, som hadde vore med honom upp til Jerusalem.
42 Towards sunset, as it was the Preparation--that is, the day preceding the Sabbath--
Det var då fyrebuingsdagen eller dagen fyre kviledagen, og då det alt leid mot kvelden,
43 Joseph of Arimathaea came, a highly respected member of the Council, who himself also was living in expectation of the Kingdom of God. He summoned up courage to go in to see Pilate and beg for the body of Jesus.
kom Josef frå Arimatæa, ein gjæv rådsherre, som og venta på Guds rike; han våga seg til å ganga inn til Pilatus og beda um likamen åt Jesus.
44 But Pilate could hardly believe that He was already dead. He called, however, for the Centurion and inquired whether He had been long dead;
Pilatus undrast på um han alt var slokna;
45 and having ascertained the fact he granted the body to Joseph.
han kalla hovudsmannen til seg, og spurde um Jesus nyst var slokna, og då han hadde fenge vissa um det av hovudsmannen, let han Josef få liket.
46 He, having bought a sheet of linen, took Him down, wrapped Him in the sheet and laid Him in a tomb hewn in the rock; after which he rolled a stone against the entrance to the tomb.
So kjøpte Josef linty og tok honom ned, sveipte honom i lintyet og lagde honom i ei grav som var hoggi ut i berget, og so velte han ein stein attfor gravopningi.
47 Mary of Magdala and Mary the mother of Joses were looking on to see where He was put.
Og Maria Magdalena og Joses-Maria såg staden der han vart lagd.
