< Mark 13 >

1 As He was leaving the Temple, one of His disciples exclaimed, "Look, Rabbi, what wonderful stones! what wonderful buildings!"
Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
2 "You see all these great buildings?" Jesus replied; "not one stone will be left here upon another--not thrown down."
«Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
3 He was sitting on the Mount of Olives opposite to the Temple, when Peter, James, John, and Andrew, apart from the others asked Him,
Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
4 "Tell us, When will these things be? and what will be the sign when all these predictions are on the point of being fulfilled?"
«Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
5 So Jesus began to say to them: "Take care that no one misleads you.
Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
6 Many will come assuming my name and saying, 'I am He;' and they will mislead many.
Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
7 But when you hear of wars and rumours of wars, do not be alarmed: come they must, but the End is not yet.
Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
8 For nation will rise in arms against nation, and kingdom against kingdom. There will be earthquakes in various places; there will be famines. These miseries are but like the early pains of childbirth.
Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
9 "You yourselves must be on your guard. They will deliver you up to Sanhedrins; you will be brought into synagogues and cruelly beaten; and you will stand before governors and kings for my sake, to be witnesses to them for me.
Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
10 But the proclamation of the Good News must be carried to all the Gentiles before the End comes.
Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
11 When however they are marching you along under arrest, do not be anxious beforehand about what you are to say, but speak what is given you when the time comes; for it will not be you who speak, but the Holy Spirit.
Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
12 "Brother will betray brother to be killed, and fathers will betray children; and children will rise against their parents and have them put to death.
Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
13 You will be objects of universal hatred because you are called by my name, but those who stand firm to the End will be saved.
Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
14 "As soon, however, as you see the Abomination of Desolation standing where he ought not" --let the reader observe these words--"then let those in Judaea escape to the hills;
Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
15 let him who is on the roof not come down and enter the house to fetch anything out of it;
den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
16 and let not him who is in the field turn back to pick up his outer garment.
og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
17 And alas for the women who at that time are with child or have infants!
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
18 "But pray that it may not come in the winter.
Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
19 For those will be times of suffering the like of which has never been from the first creation of God's world until now, and assuredly never will be again;
For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
20 and but for the fact that the Lord has cut short those days, no one would escape; but for the sake of His own People whom He has chosen for Himself He has cut short the days.
Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
21 "At that time if any one says to you, 'See, here is the Christ!' or 'See, He is there!' do not believe it.
Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
22 For there will rise up false Christs and false prophets, displaying signs and prodigies with a view to lead astray--if indeed that were possible--even God's own People.
For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
23 But as for yourselves, be on your guard: I have forewarned you of everything.
So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
24 "At that time, however, after that distress, the sun will be darkened and the moon will not shed her light;
Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
25 the stars will be seen falling from the firmament, and the forces which are in the heavens will be disordered and disturbed.
stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
26 And then will they see the Son of Man coming in clouds with great power and glory.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
27 Then He will send forth the angels and gather together His chosen People from north, south, east and west, from the remotest parts of the earth and the sky.
og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
28 "Learn from the fig-tree the lesson it teaches. As soon as its branch has become soft and it is bursting into leaf, you know that summer is near.
Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
29 So also do you, when you see these things happening, be sure that He is near, at your very door.
Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
30 I tell you in solemn truth that the present generation will certainly not pass away without all these things having first taken place.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
31 Earth and sky will pass away, but it is certain that my words will not pass away.
Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
32 "But as to that day or the exact time no one knows--not even the angels in Heaven, nor the Son, but the Father alone.
Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
33 Take care, be on the alert, and pray; for you do not know when it will happen.
Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
34 It is like a man living abroad who has left his house, and given the management to his servants--to each one his special duty--and has ordered the porter to keep awake.
Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
35 Be wakeful therefore, for you know not when the master of the house is coming--in the evening, at midnight, at cock-crow, or at dawn.
So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
36 Beware lest He should arrive unexpectedly and find you asleep.
Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
37 Moreover, what I say to you I say to all--Be wakeful!"
Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»

< Mark 13 >