Mark 11
1 When they were getting near Jerusalem and had arrived at Bethphage and Bethany, on the Mount of Olives, Jesus sent two of his disciples on in front, with these instructions.
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2 "Go," He said, "to the village facing you, and immediately on entering it you will find an ass's foal tied up which no one has ever yet ridden: untie him and bring him here.
Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3 And if any one asks you, 'Why are you doing that?' say, 'The Master needs it, and will send it back here without delay.'"
Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4 So they went and found a young ass tied up at the front door of a house. They were untying it,
Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5 when some of the bystanders called out, "What are you doing, untying the foal?"
Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6 But on their giving the answer that Jesus had bidden them give, they let them take it.
Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7 So they brought the foal to Jesus, and threw their outer garments over him; and Jesus mounted.
Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8 Then many spread their outer garments to carpet the road, and others leafy branches which they had cut down in the fields;
Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9 while those who led the way and those who followed kept shouting "God save Him!" Blessed be He who comes in the Lord's name.
Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 Blessings on the coming Kingdom of our forefather David! God in the highest Heavens save Him!"
Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11 So He came into Jerusalem and into the Temple; and after looking round upon everything there, the hour being now late He went out to Bethany with the Twelve.
Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12 The next day, after they had left Bethany, He was hungry.
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13 But in the distance He saw a fig-tree in full leaf, and went to see whether perhaps He could find some figs on it. When however He came to it, He found nothing but leaves (for it was not fig time);
Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14 and He said to the tree, "Let no one ever again eat fruit from thee!" And His disciples heard this. (aiōn g165)
Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
15 They reached Jerusalem, and entering the Temple He began to drive out the buyers and sellers, and upset the money-changers' tables and the stools of the pigeon-dealers,
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16 and would not allow any one to carry anything through the Temple.
og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17 And He remonstrated with them. "Is it not written," He said, "'My House shall be called The House of Prayer for all the nations?' But you have made it what it now is--a robbers' cave."
Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18 This the High Priests and Scribes heard, and they began to devise means to destroy Him. For they were afraid of Him, because of the deep impression produced on all the people by His teaching.
Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19 When evening came on, Jesus and His disciples used to leave the city.
Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20 In the early morning, as they passed by, they saw the fig-tree withered to the roots;
Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21 and Peter, recollecting, said to Him, "Look, Rabbi, the fig-tree which you cursed is withered up."
Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22 Jesus said to them, "Have faith in God.
Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 In solemn truth I tell you that if any one shall say to this mountain, 'Remove, and hurl thyself into the sea,' and has no doubt about it in his heart, but stedfastly believes that what he says will happen, it shall be granted him.
Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24 That is why I tell you, as to whatever you pray and make request for, if you believe that you have received it it shall be yours.
Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25 But whenever you stand praying, if you have a grievance against any one, forgive it, so that your Father in Heaven may also forgive you your offences."
Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 They came again to Jerusalem; and as He was walking in the Temple, the High Priests, Scribes and Elders came to Him
Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28 and asked, "By what authority are you doing these things? and who gave you authority to do them?"
og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29 "And I will put a question to you," replied Jesus; "answer me, and then I will tell you by what authority I do these things.
Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30 John's Baptism--was it of Heavenly or of human origin? Answer me."
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31 So they debated the matter with one another. "Suppose we say, 'Heavenly,'" they argued, "he will ask, 'Why then did you not believe him?'
De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32 Or should we say, 'human?'" They were afraid of the people; for all agreed in holding John to have been really a Prophet.
Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33 So they answered Jesus, "We do not know." "Nor do I tell you," said Jesus, "by what authority I do these things."
De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
