Luke 24
1 And, on the first day of the week, at early dawn, they came to the tomb bringing the spices they had prepared.
Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
2 But they found the stone rolled back from the tomb,
Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
3 and on entering they found that the body of the Lord Jesus was not there.
Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
4 At this they were in great perplexity, when suddenly there stood by them two men whose raiment flashed like lightning.
Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
5 The women were terrified; but, as they stood with their faces bowed to the ground, the men said to them, "Why do you search among the dead for Him who is living?
Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
6 He is not here. He has come back to life. Remember how He spoke to you while He was still in Galilee,
Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
7 when He told you that the Son of Man must be betrayed into the hands of sinful men, and be crucified, and on the third day rise again."
At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
8 Then they remembered His words,
Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
9 and returning from the tomb they reported all this to the Eleven and to all the rest.
De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
10 The women were Mary of Magdala, Joanna, and Mary the mother of James; and they and the rest of the women related all this to the Apostles.
Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
11 But the whole story seemed to them an idle tale; they could not believe the women.
Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
12 Peter, however, rose and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw nothing but the linen cloths: so he went away to his own home, wondering at what had happened.
Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
13 On that same day two of the disciples were walking to Emmaus, a village seven or eight miles from Jerusalem,
Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
14 and were conversing about all these recent events;
De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
15 and, in the midst of their conversation and discussion, Jesus Himself came and joined them,
Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 though they were prevented from recognizing Him.
Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
17 "What is the subject," He asked them, "on which you are talking so earnestly, as you walk?" And they stood still, looking full of sorrow.
”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
18 Then one of them, named Cleopas, answered, "Are you a stranger lodging alone in Jerusalem, that you have known nothing of the things that have lately happened in the city?"
En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
19 "What things?" He asked. "The things about Jesus the Nazarene," they said, "who was a Prophet powerful in work and word before God and all the people;
”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
20 and how our High Priests and Rulers delivered Him up to be sentenced to death, and crucified Him.
Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
21 But we were hoping that it was He who was about to ransom Israel. Yes, and moreover it was the day before yesterday that these things happened.
Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
22 And, besides, some of the women of our company have amazed us. They went to the tomb at daybreak,
Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
23 and, finding that His body was not there, they came and declared to us that they had also seen a vision of angels who said that He was alive.
Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
24 Thereupon some of our party went to the tomb and found things just as the women had said; but Jesus Himself they did not see."
Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
25 "O dull-witted men," He replied, "with minds so slow to believe all that the Prophets have spoken!
Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
26 Was there not a necessity for the Christ thus to suffer, and then enter into His glory?"
Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
27 And, beginning with Moses and all the Prophets, He explained to them the passages in Scripture which refer to Himself.
Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
28 When they had come near the village to which they were going, He appeared to be going further.
På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
29 But they pressed Him to remain with them. "Because," said they, "it is getting towards evening, and the day is nearly over." So He went in to stay with them.
De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
30 But as soon as He had sat down with them, and had taken the bread and had blessed and broken it, and was handing it to them,
Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
31 their eyes were opened and they recognized Him. But He vanished from them.
Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
32 "Were not our hearts," they said to one another, "burning within us while He talked to us on the way and explained the Scriptures to us?"
De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
33 So they rose and without an hour's delay returned to Jerusalem, and found the Eleven and the rest met together, who said to them,
Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
34 "Yes, it is true: the Master has come back to life. He has been seen by Simon."
Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
35 Then they related what had happened on the way, and how He had been recognized by them in the breaking of the bread.
Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36 While they were thus talking, He Himself stood in their midst and said, "Peace be to you!"
Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
37 Startled, and in the utmost alarm, they thought they were looking at a spirit;
Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
38 but He said to them, "Why such alarm? And why are there such questionings in your minds?
”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
39 See my hands and my feet--it is my very self. Feel me and see, for a spirit has not flesh and bones as you see I have."
Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
40 And then He showed them His hands and His feet.
Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
41 But, while they still could not believe it for joy and were full of astonishment, He asked them, "Have you any food here?"
Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
42 And they gave Him a piece of roasted fish,
De ga ham en bit stekt fisk.
43 and He took it and ate it in their presence.
Den spiste han mens de så på.
44 And He said to them, "This is what I told you while I was still with you--that everything must be fulfilled that is written in the Law of Moses and in the Prophets and the Psalms concerning me."
Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
45 Then He opened their minds to understand the Scriptures,
Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
46 and He said, "Thus it is written that the Christ would suffer and on the third day rise again from among the dead;
47 and that proclamation would be made, in His name, of repentance and forgiveness of sins to all the nations, beginning in Jerusalem.
Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
48 You are witnesses as to these things.
Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
49 And remember that I am about to send out my Father's promised gift to rest upon you. But, as for you, wait patiently in the city until you are clothed with power from on high."
Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
50 And He brought them out to within view of Bethany, and then lifted up His hands and blessed them.
Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
51 And while He was blessing them, He parted from them and was carried up into Heaven.
Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 They worshipped Him, and returned to Jerusalem with great joy.
Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
53 Afterwards they were continually in attendance at the Temple, blessing God.
De var stadig i templet og hyllet Gud.
