Luke 23
1 Then the whole assembly rose and brought Him to Pilate, and began to accuse Him.
Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
2 "We have found this man," they said, "an agitator among our nation, forbidding the payment of tribute to Caesar, and claiming to be himself an anointed king."
og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
3 Then Pilate asked Him, "You, then, are the King of the Jews?" "It is as you say," He replied.
Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
4 Pilate said to the High Priests and to the crowd, "I can find no crime in this man."
Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
5 But they violently insisted. "He stirs up the people," they said, "throughout all Judaea with His teaching--even from Galilee (where He first started) to this city."
Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
6 On hearing this, Pilate inquired, "Is this man a Galilaean?"
Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
7 And learning that He belonged to Herod's jurisdiction he sent Him to Herod, for he too was in Jerusalem at that time.
og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
8 To Herod the sight of Jesus was a great gratification, for, for a long time, he had been wanting to see Him, because he had heard so much about Him. He hoped also to see some miracle performed by Him.
Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
9 So he put a number of questions to Him, but Jesus gave him no reply.
Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
10 Meanwhile the High Priests and the Scribes were standing there and vehemently accusing Him.
Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
11 Then, laughing to scorn the claims of Jesus, Herod (and his soldiers with him) made sport of Him, dressed Him in a gorgeous costume, and sent Him back to Pilate.
Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
12 And on that very day Herod and Pilate became friends again, for they had been for some time at enmity.
Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
13 Then calling together the High Priests and the Rulers and the people, Pilate said,
So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
14 "You have brought this man to me on a charge of corrupting the loyalty of the people. But, you see, I have examined him in your presence and have discovered in the man no ground for the accusations which you bring against him.
og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
15 No, nor does Herod; for he has sent him back to us; and, you see, there is nothing he has done that deserves death.
Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
16 I will therefore give him a light punishment and release him."
Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
18 Then the whole multitude burst out into a shout. "Away with this man," they said, "and release Barabbas to us"
Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
19 --Barabbas! who had been lodged in jail for some time in connexion with a riot which had occurred in the city, and for murder.
- so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
20 But Pilate once more addressed them, wishing to set Jesus free.
På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
21 They, however, persistently shouted, "Crucify, crucify him!"
Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
22 A third time he appealed to them: "Why, what crime has the man committed? I have discovered in him nothing that deserves death. I will therefore give him a light punishment and release him."
So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
23 But they urgently insisted, demanding with frantic outcries that He should be crucified; and their clamour prevailed.
Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
24 So Pilate gave judgement, yielding to their demand.
Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
25 The man who was lying in prison charged with riot and murder and for whom they clamoured he set free, but Jesus he gave up to be dealt with as they desired.
Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
26 As soon as they led Him away, they laid hold on one Simon, a Cyrenaean, who was coming in from the country, and on his shoulders they put the cross, for him to carry it behind Jesus.
Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
27 A vast crowd of the people also followed Him, and of women who were beating their breasts and wailing for Him.
Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
28 But Jesus turned towards them and said, "Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves and for your children.
Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
29 For a time is coming when they will say, 'Blessed are the women who never bore children, and the breasts which have never given nourishment.'
For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
30 Then will they begin to say to the mountains, 'Fall on us;' and to the hills, 'Cover us.'
Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
31 For if they are doing these things in the case of the green tree, what will be done in that of the dry?"
For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
32 They brought also two others, criminals, to put them to death with Him.
Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
33 When they reached the place called 'The Skull,' there they nailed Him to the cross, and the criminals also, one at His right hand and one at His left.
Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
34 Jesus prayed, "Father, forgive them, for they know not what they are doing." And they divided His garments among them, drawing lots for them;
Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
35 and the people stood looking on. The Rulers, too, repeatedly uttered their bitter taunts. "This fellow," they said, "saved others: let him save himself, if he is God's Anointed, the Chosen One."
Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
36 And the soldiers also made sport of Him, coming and offering Him sour wine and saying,
Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
37 "Are you the King of the Jews? Save yourself, then!"
«Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
38 There was moreover a writing over His head: THIS IS THE KING OF THE JEWS.
Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
39 Now one of the criminals who had been crucified insulted Him, saying, "Are not you the Christ? Save yourself and us."
Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
40 But the other, answering, reproved him. "Do you also not fear God," he said, "when you are actually suffering the same punishment?
Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
41 And we indeed are suffering justly, for we are receiving due requital for what we have done. But He has done nothing amiss."
Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
42 And he said, "Jesus, remember me when you come in your Kingdom."
Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
43 "I tell you in solemn truth," replied Jesus, "that this very day you shall be with me in Paradise."
«Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
44 It was now about noon, and a darkness came over the whole country till three o'clock in the afternoon.
Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
45 The sun was darkened, and the curtain of the Sanctuary was torn down the middle,
og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
46 and Jesus cried out in a loud voice, and said, "Father, to Thy hands I entrust my spirit." And after uttering these words He yielded up His spirit.
Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
47 The Captain, seeing what had happened, gave glory to God, saying, "Beyond question this man was innocent."
Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
48 And all the crowds that had come together to this sight, after seeing all that had occurred, returned to the city beating their breasts.
Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
49 But all His acquaintances, and the women who had been His followers after leaving Galilee, continued standing at a distance and looking on.
Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
50 There was a member of the Council of the name of Joseph, a kind-hearted and upright man,
Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
51 who came from the Jewish town of Arimathaea and was awaiting the coming of the Kingdom of God. He had not concurred in the design or action of the Council,
men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
52 and now he went to Pilate and asked for the body of Jesus.
den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
53 Then, taking it down, he wrapped it in a linen sheet and laid it in a tomb in the rock, where no one else had yet been put.
tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
54 It was the Preparation Day, and the Sabbath was near at hand.
Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
55 The women--those who had come with Jesus from Galilee--followed close behind, and saw the tomb and how His body was placed.
Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
56 Then they returned, and prepared spices and perfumes. On the Sabbath they rested in obedience to the Commandment.
So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
