Luke 20
1 On one of those days while He was teaching the people in the Temple and proclaiming the Good News, the High Priests came upon Him, and the Scribes,
Og det skete på en af de Dage, medens han lærte folket i Helligdommen og forkyndte Evangeliet, da trådte Ypperstepræsterne og de skriftkloge tillige med de Ældste hen til ham.
2 together with the Elders, and they asked Him, "Tell us, By what authority are you doing these things? And who is it that gave you this authority?"
Og de talte til ham og sagde: "Sig os, af hvad Magt gør du disse Ting, eller hvem er det, som har givet dig denne Magt?"
3 "I also will put a question to you, "He said;
Men han svarede og sagde til dem: "Også jeg vil spørge eder om en Ting, siger mig det:
4 "was John's baptism of Heavenly or of human origin?"
Johannes's Dåb, var den fra Himmelen eller fra Mennesker?"
5 So they debated the matter with one another. "If we say 'Heavenly,'" they argued, "he will say, 'Why did you not believe him?'
Men de overvejede med hverandre og sagde: "Sige vi: Fra Himmelen, da vil han sige: Hvorfor troede I ham ikke?
6 And if we say, 'human,' the people will all stone us; for they are thoroughly convinced that John was a Prophet."
Men sige vi: Fra Mennesker, da vil hele Folket stene os; thi det er overbevist om, at Johannes var en Profet."
7 And they answered that they did not know the origin of it.
Og de svarede, at de vidste ikke hvorfra.
8 "Nor will I tell you," said Jesus, "by what authority I do these things."
Og Jesus sagde til dem: "Så siger ikke heller jeg eder, af hvad Magt jeg gør disse Ting."
9 Then He proceeded to speak a parable to the people. "There was a man," He said, "who planted a vineyard, let it out to vine-dressers, and went abroad for a considerable time.
Men han begyndte at sige denne Lignelse til Folket: "En Mand plantede en Vingård og lejede den ud til Vingårdsmænd og drog udenlands for lange Tider.
10 At vintage-time he sent a servant to the vine-dressers, for them to give him a share of the crop; but the vine-dressers beat him cruelly and sent him away empty-handed.
Og da Tiden kom, sendte han en Tjener til Vingårdsmændene, for at de skulde give ham af Vingårdens Frugt; men Vingårdsmændene sloge ham og sendte ham tomhændet bort.
11 Then he sent a second servant; and him too they beat and ill treated and sent away empty-handed.
Og han sendte fremdeles en anden Tjener; men de sloge også ham og forhånede ham og sendte ham tomhændet bort.
12 Then again he sent a third; and this one also they wounded and drove away.
Og han sendte fremdeles en tredje; men også ham sårede de og kastede ham ud.
13 Then the owner of the vineyard said, "'What am I to do? I will send my son--my dearly-loved son: they will probably respect him.'
Men Vingårdens Herre sagde: Hvad skal jeg gøre? Jeg vil sende min Søn, den elskede; de ville dog vel undse sig, for ham.
14 "But when the vine-dressers saw him, they discussed the matter with one another, and said, "'This is the heir: let us kill him, that the inheritance may be ours.'
Men da Vingårdsmændene så ham, rådsloge de indbyrdes og sagde: Det er Arvingen; lader os slå ham ihjel, for at Arven kan blive vor.
15 "So they turned him out of the vineyard and murdered him. What then will the owner of the vineyard do to them?
Og de kastede ham ud af Vingården og sloge ham ihjel. Hvad vil nu Vingårdens Herre gøre ved dem?
16 He will come and put these vine-dressers to death, and give the vineyard to others." "God forbid!" exclaimed the hearers.
Han vil komme og ødelægge disse Vingårdsmænd og give Vingården til andre." Men da de hørte det, sagde de: "Det ske aldrig!"
17 He looked at them and said, "What then does that mean which is written, "'The Stone which the builders rejected has been made the cornerstone'?
Men han så på dem og sagde: "Hvad er da dette, som er skrevet: Den Sten, som Bygningsmændene forkastede, den er bleven til en Hovedhjørnesten?
18 Every one who falls on that stone will be severely hurt, but on whomsoever it falls, he will be utterly crushed."
Hver, som falder på denne Sten, skal slå sig sønder; men hvem den falder på, ham skal den knuse."
19 At this the Scribes and the High Priests wanted to lay hands on Him, then and there; only they were afraid of the people. For they saw that in this parable He had referred to them.
Og Ypperstepræsterne og de skriftkloge søgte at lægge Hånd på ham i den samme Time, men de frygtede for Folket; thi de forstode, at han sagde denne Lignelse imod dem.
20 So, after impatiently watching their opportunity, they sent spies who were to act the part of good and honest men, that they might fasten on some expression of His, so as to hand Him over to the ruling power and the Governor's authority.
Og de toge Vare på ham og udsendte Lurere, der anstillede sig, som om de vare retfærdige, for at fange ham i Ord, så de kunde overgive ham til Øvrigheden og Landshøvdingens Magt.
21 So they put a question to Him. "Rabbi," they said, "we know that you say and teach what is right and that you make no distinctions between one man and another, but teach God's way truly.
Og de spurgte ham og sagde: "Mester! vi vide, at du taler og lærer Rettelig og ikke ser på Personer, men lærer Guds Vej i Sandhed.
22 Is it allowable to pay a tax to Caesar, or not?"
Er det os tilladt at give Kejseren Skat eller ej?"
23 But He saw through their knavery and replied,
Men da han mærkede deres Træskhed, sagde han til dem: "Hvorfor friste I mig?
24 "Show me a shilling; whose likeness and inscription does it bear?" "Caesar's," they said.
Viser mig en Denar"; hvis Billede og Overskrift bærer den?" Men de svarede og sagde: "Kejserens."
25 "Pay therefore," He replied, "what is Caesar's to Caesar--and what is God's to God."
Men han sagde til dem: "Så giver da Kejseren, hvad Kejserens er, og Gud, hvad Guds er."
26 There was nothing here that they could lay hold of before the people, and marvelling at His answer they said no more.
Og de kunde ikke fange ham i Ord i Folkets Påhør, og de forundrede sig over hans Svar og tav.
27 Next some of the Sadducees came forward (who deny that there is a Resurrection), and they asked Him,
Men nogle af Saddukæerne, som nægte, at der er Opstandelse, kom til ham og spurgte ham og sagde:
28 "Rabbi, Moses made it a law for us that if a man's brother should die, leaving a wife but no children, the man shall marry the widow and raise up a family for his brother.
"Mester! Moses har foreskrevet os: Dersom en har en Broder, som er gift, og denne dør barnløs, da skal hans Broder tage Hustruen og oprejse sin Broder Afkom.
29 Now there were seven brothers. The first of them took a wife and died childless.
Nu var der syv Brødre; og den første tog en Hustru og døde barnløs.
30 The second and the third also took her;
Ligeså den anden.
31 and all seven, having done the same, left no children when they died.
Og den tredje tog hende, og således også alle syv; de døde uden at efterlade Børn.
32 Finally the woman also died.
Men til sidst døde også Hustruen.
33 The woman, then--at the Resurrection--whose wife shall she be? for they all seven married her."
Hvem af dem får hende så til Hustru i Opstandelsen? thi de have alle syv haft hende til Hustru."
Og Jesus sagde til dem: "Denne Verdens Børn tage til Ægte og bortgiftes; (aiōn g165)
35 But as for those who shall have been deemed worthy to find a place in that other age and in the Resurrection from among the dead, the men do not marry and the women are not given in marriage. (aiōn g165)
men de, som agtes værdige til at få Del i hin Verden og i Opstandelsen fra de døde, tage hverken til Ægte eller bortgiftes. (aiōn g165)
36 For indeed they cannot die again; they are like angels, and are sons of God through being sons of the Resurrection.
Thi de kunne ikke mere dø; thi de ere Engle lige og ere Guds Børn, idet de ere Opstandelsens Børn.
37 But that the dead rise to life even Moses clearly implies in the passage about the Bush, where he calls the Lord 'The God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.'
Men at de døde oprejses, har også Moses givet til Kende i Stedet om Tornebusken, når han kalder Herren: Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
38 He is not a God of dead, but of living men, for to Him are all living."
Men han er ikke dødes, men levendes Gud; thi for ham leve de alle."
39 Then some of the Scribes replied, "Rabbi, you have spoken well."
Men nogle af de skriftkloge svarede og sagde: "Mester! du talte vel."
40 From that time, however, no one ventured to challenge Him with a single question.
Og de turde ikke mere spørge ham om noget.
41 But He asked them, "How is it they say that the Christ is a son of David?
Men han sagde til dem: "Hvorledes siger man, at Kristus er Davids Søn?
42 Why, David himself says in the Book of Psalms, "'The Lord said to my Lord, Sit at My right hand
David selv siger jo i Salmernes Bog: Herren sagde til min Herre: Sæt dig ved min højre Hånd,
43 Until I have made thy foes a footstool under they feet.'
indtil jeg får lagt dine Fjender som en Skammel for dine Fødder.
44 "David himself therefore calls Him Lord, and how can He be his son?"
Altså kalder David ham en Herre, hvorledes er han da hans Søn?"
45 Then, in the hearing of all the people, He said to the disciples,
Men i hele Folkets Påhør sagde han til Disciplene:
46 "Beware of the Scribes, who like to walk about in long robes, and love to be bowed to in places of public resort and to occupy the best seats in the synagogues or at a dinner party;
"Vogter eder for de skriftkloge. som gerne ville gå i lange Klæder og holde af at lade sig hilse på Torvene og at have de fornemste Pladser i Synagogerne og at sidde øverst til Bords ved Måltiderne,
47 who swallow up the property of widows and mask their wickedness by making long prayers. They will be punished far more severely than others."
de, som opæde Enkers Huse og på Skrømt bede længe; disse skulle få des hårdere Dom."
