Luke 2
1 Just at this time an edict was issued by Caesar Augustus for the registration of the whole Empire.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 It was the first registration made during the governorship of Quirinius in Syria;
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 and all went to be registered--every one to the town to which he belonged.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 So Joseph went up from Galilee, from the town of Nazareth, to Judaea, to David's town of Bethlehem, because he was of the house and lineage of David,
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 to have himself registered together with Mary, who was betrothed to him and was with child.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 But while they were there, her full time came,
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 and she gave birth to her first-born son, and wrapped Him round, and laid Him in a manger, because there was no room for them in the inn.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 Now there were shepherds in the same part of the country, keeping watch over their sheep by night in the open fields,
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 when suddenly an angel of the Lord stood by them, and the glory of the Lord shone round them; and they were filled with terror.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 But the angel said to them, "Put away all fear; for I am bringing you good news of great joy--joy for all the People.
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 For a Saviour who is the Anointed Lord is born to you to-day, in the town of David.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 And this is the token for you: you will find a babe wrapped in swaddling clothes and lying in a manger."
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 And immediately there was with the angel a multitude of the army of Heaven praising God and saying,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 "Glory be to God in the highest Heavens, And on earth peace among men who please Him!"
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 Then, as soon as the angels had left them and returned to Heaven, the shepherds said to one another, "Let us now go over as far as Bethlehem and see this that has happened, which the Lord has made known to us."
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 So they made haste and came and found Mary and Joseph, with the babe lying in the manger.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 And when they saw the child, they told what had been said to them about Him;
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 and all who listened were astonished at what the shepherds told them.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 But Mary treasured up all these things, often dwelling on them in her mind.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 And the shepherds returned, glorifying and praising God for all that they had heard and seen in accordance with the announcement made to them.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 When eight days had passed and the time for circumcising Him had come, He was called JESUS, the name given Him by the angel before His conception in the womb.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 And when the days for their purification appointed by the Law of Moses had passed, they took Him up to Jerusalem to present Him to the Lord--
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 as it is written in the Law of the Lord: "Every first-born male shall be called holy to the Lord."
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 And they also offered a sacrifice as commanded in the Law of the Lord, "a pair of turtle doves or two young pigeons."
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Now there was a man in Jerusalem of the name of Symeon, an upright and God-fearing man, who was waiting for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was upon him.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 To him it had been revealed by the Holy Spirit that he should not see death until he had seen the Lord's Anointed One.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 Led by the Spirit he came to the Temple; and when the parents brought in the child Jesus to do with regard to Him according to the custom of the Law,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 he took Him up in his arms and blessed God and said,
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 "Now, O Sovereign Lord, Thou dost send Thy servant away in peace, in fulfilment of Thy word,
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 Because mine eyes have seen Thy salvation,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 Which Thou hast made ready in the sight of all nations--
32 A light to shine upon the Gentiles, And the glory of Thy people Israel."
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 And while the child's father and mother were wondering at the words of Symeon concerning Him,
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Symeon blessed them and said to Mary the mother, "This child is appointed for the falling and the uprising of many in Israel and for a token to be spoken against;
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 and a sword will pierce through your own soul also; that the reasonings in many hearts may be revealed."
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 There was also Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, belonging to the tribe of Asher. She was of a very great age, having had after her maidenhood seven years of married life,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and then being a widow of eighty-four years. She was never absent from the Temple, but worshipped, by day and by night, with fasting and prayer.
38 And coming up just at that moment, she gave thanks to God, and spoke about the child to all who were expecting the deliverance of Jerusalem.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 Then, as soon as they had accomplished all that the Law required, they returned to Galilee to their own town of Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 And the child grew and became strong and full of wisdom, and the favour of God rested upon Him.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 Now His parents used to go up year by year to Jerusalem at the Feast of the Passover.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 And when He was twelve years old they went up as was customary at the time of the Feast, and,
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 after staying the full number of days, when they started back home the boy Jesus remained behind in Jerusalem. His parents did not discover this,
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 but supposing Him to be in the travelling company, they proceeded a day's journey. Then they searched up and down for Him among their relatives and acquaintances;
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 but being unable to find Him they returned to Jerusalem, making anxious inquiry for Him.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 On the third day they found Him in the Temple sitting among the Rabbis, both listening to them and asking them questions,
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 while all who heard Him were astonished at His intelligence and at the answers He gave.
48 When they saw Him, they were smitten with amazement, and His mother said to Him, "My child, why have you behaved thus to us? Your father and I have been searching for you in anguish."
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 "Why is it that you have been searching for me?" He replied; "did you not know that it is my duty to be engaged upon my Father's business?"
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 But they did not understand the significance of these words.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 Then He went down with them and came to Nazareth, and was always obedient to them; but His mother carefully treasured up all these incidents in her memory.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 And as Jesus grew older He gained in both wisdom and stature, and in favour with God and man.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
