< Luke 18 >

1 He also taught them by a parable that they must always pray and never lose heart.
Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
2 "In a certain town," He said, "there was a judge who had no fear of God and no respect for man.
«I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
3 And in the same town was a widow who repeatedly came and entreated him, saying, "'Give me justice and stop my oppressor.'
I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
4 "For a time he would not, but afterwards he said to himself, "'Though I have neither reverence for God nor respect for man,
Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
5 yet because she annoys me I will give her justice, to prevent her from constantly coming to pester me.'"
so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
6 And the Lord said, "Hear those words of the unjust judge.
Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
7 And will not God avenge the wrongs of His own People who cry aloud to Him day and night, although He seems slow in taking action on their behalf?
«skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
8 Yes, He will soon avenge their wrongs. Yet, when the Son of Man comes, will He find faith on earth?"
Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
9 And to some who relied on themselves as being righteous men, and looked down upon all others, He addressed this parable.
Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
10 "Two men went up to the Temple to pray," He said; "one being a Pharisee and the other a tax-gatherer.
«Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
11 The Pharisee, standing erect, prayed as follows by himself: "'O God, I thank Thee that I am not like other people--I am not a thief nor a cheat nor an adulterer, nor do I even resemble this tax-gatherer.
Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
12 I fast twice a week. I pay the tithe on all my gains.'
Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
13 "But the tax-gatherer, standing far back, would not so much as lift his eyes to Heaven, but kept beating his breast and saying, "'O God, be reconciled to me, sinner that I am.'
Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
14 "I tell you that this man went home more thoroughly absolved from guilt than the other; for every one who uplifts himself will be humbled, but he who humbles himself will be uplifted."
Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
15 On one occasion people also brought with them their infants, for Him to touch them; but the disciples, noticing this, proceeded to find fault with them.
Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
16 Jesus however called the infants to Him. "Let the little children come to me," He said; "do not hinder them; for it is to those who are childlike that the Kingdom of God belongs.
men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
17 I tell you in solemn truth that, whoever does not receive the Kingdom of God like a little child will certainly not enter it."
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
18 The question was put to Him by a Ruler: "Good Rabbi, what shall I do to inherit the Life of the Ages?" (aiōnios g166)
Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
19 "Why do you call me good?" replied Jesus; "there is no one good but One, namely God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
20 You know the Commandments: 'Do not commit adultery;' 'Do not murder;' 'Do not steal;' 'Do not lie in giving evidence;' 'Honour thy father and thy mother.'"
Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
21 "All of those," he replied, "I have kept from my youth."
«Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
22 On receiving this answer Jesus said to him, "There is still one thing wanting in you. Sell everything you possess and give the money to the poor, and you shall have wealth in Heaven; and then come, follow me."
Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
23 But on hearing these words he was deeply sorrowful, for he was exceedingly rich.
Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
24 Jesus saw his sorrow, and said, "With how hard a struggle do the possessors of riches ever enter the Kingdom of God!
Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
25 Why, it is easier for a camel to go through a needle's eye than for a rich man to enter the Kingdom of God."
Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
26 "Who then can be saved?" exclaimed the hearers.
«Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
27 "Things impossible with man," He replied, "are possible with God."
Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
28 Then Peter said, "See, we have given up our homes and have followed you."
«Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
29 "I solemnly tell you," replied Jesus, "that there is no one who has left house or wife, or brothers or parents or children, for the sake of God's Kingdom,
Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
30 who shall not certainly receive many times as much in this life, and in the age that is coming the Life of the Ages." (aiōn g165, aiōnios g166)
utan han skal få det att mangdubbelt i denne tidi, og i den verdi som kjem eit ævelegt liv.» (aiōn g165, aiōnios g166)
31 Then He drew the Twelve to Him and said, "See, we are going up to Jerusalem, and everything written in the Prophets which refers to the Son of Man will be fulfilled.
So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
32 For He will be given up to the Gentiles, and be mocked, outraged and spit upon.
Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
33 They will scourge Him and put Him to death, and on the third day He will rise to life again."
og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
34 Nothing of this did they understand. The words were a mystery to them, nor could they see what He meant.
Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
35 As Jesus came near to Jericho, there was a blind man sitting by the way-side begging.
Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
36 He heard a crowd of people going past, and inquired what it all meant.
Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
37 "Jesus the Nazarene is passing by," they told him.
Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
38 Then, at the top of his voice, he cried out, "Jesus, son of David, take pity on me."
Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
39 Those in front reproved him and tried to silence him; but he continued shouting, louder than ever, "Son of David, take pity on me."
Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
40 At length Jesus stopped and desired them to bring the man to Him; and when he had come close to Him He asked him,
Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
41 "What shall I do for you?" "Sir," he replied, "let me recover my sight."
«Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
42 "Recover your sight," said Jesus: "your faith has cured you."
«No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
43 No sooner were the words spoken than the man regained his sight and followed Jesus, giving glory to God; and all the people, seeing it, gave praise to God.
Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.

< Luke 18 >