Luke 14

1 One day--it was a Sabbath--He was taking a meal at the house of one of the Rulers of the Pharisee party, while they were closely watching Him.

Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

2 In front of Him was a man suffering from dropsy.

se, da var der en vattersottig mann like for ham.

3 This led Jesus to ask the lawyers and Pharisees, "Is it allowable to cure people on the Sabbath?"

Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

4 They gave Him no answer; so He took hold of the man, cured him, and sent him away.

Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

5 Then He turned to them and said, "Which of you shall have a child or an ox fall into a well on the Sabbath day, and will not immediately lift him out?"

Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

6 To this they could make no reply.

Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

7 Then, when He noticed that the invited guests chose the best seats, He used this as an illustration and said to them,

Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

8 "When any one invites you to a wedding banquet, do not take the best seat, lest perhaps some more honoured guest than you may have been asked,

Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

9 and the man who invited you both will come and will say to you, 'Make room for this guest,' and then you, ashamed, will move to the lowest place.

og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

10 On the contrary, when you are invited go and take the lowest place, that when your host comes round he may say to you, 'My friend, come up higher.' This will be doing you honour in the presence of all the other guests.

Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

11 For whoever uplifts himself will be humbled, and he who humbles himself will be uplifted.

for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

12 Also to His host, who had invited Him, He said, "When you give a breakfast or a dinner, do not invite your friends or brothers or relatives or rich neighbours, lest perhaps they should invite you in return and a requital be made you.

Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

13 But when you entertain, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind;

Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

14 and you will be blessed, because they have no means of requiting you, but there will be requital for you at the Resurrection of the righteous."

så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

15 After listening to this teaching, one of His fellow guests said to Him, "Blessed is he who shall feast in God's Kingdom."

Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

16 "A man once gave a great dinner," replied Jesus, "to which he invited a large number of guests.

Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

17 At dinner-time he sent his servant to announce to those who had been invited, "'Come, for things are now ready.'

og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

18 "But they all without exception began to excuse themselves. The first told him, "'I have purchased a piece of land, and must of necessity go and look at it. Pray hold me excused.'

Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

19 "A second pleaded, "'I have bought five yoke of oxen, and am on my way to try them. Pray hold me excused.'

Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

20 "Another said, "'I am just married. It is impossible for me to come.'

Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

21 "So the servant came and brought these answers to his master, and they stirred his anger. "'Go out quickly,' he said, 'into the streets of the city--the wide ones and the narrow. You will see poor men, and crippled, blind, lame: fetch them all in here.'

Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

22 "Soon the servant reported the result, saying, "'Sir, what you ordered is done, and there is room still.'

Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

23 "'Go out,' replied the master, 'to the high roads and hedge-rows, and compel the people to come in, so that my house may be filled.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

24 For I tell you that not one of those who were invited shall taste my dinner.'"

For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

25 On His journey vast crowds attended Him, towards whom He turned and said,

Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

26 "If any one is coming to me who does not hate his father and mother, wife and children, brothers and sisters, yes and his own life also, he cannot be a disciple of mine.

Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

27 No one who does not carry his own cross and come after me can be a disciple of mine.

Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

28 "Which of you, desiring to build a tower, does not sit down first and calculate the cost, asking if he has the means to finish it? --

For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

29 lest perhaps, when he has laid the foundation and is unable to finish, all who see it shall begin to jeer at him,

forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

30 saying, 'This man began to build, but could not finish.'

Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

31 Or what king, marching to encounter another king in war, does not first sit down and deliberate whether he is able with ten thousand men to meet the one who is advancing against him with twenty thousand?

Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

32 If not, while the other is still a long way off, he sends messengers and sues for peace.

Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

33 Just as no one of you who does not detach himself from all that belongs to him can be a disciple of mine.

Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

34 "Salt is good: but if even the salt has become tasteless, what will you use to season it?

Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

35 Neither for land nor dunghill is it of any use; they throw it away. Listen, every one who has ears to listen with!"

Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!