John 7
1 After this Jesus moved from place to place in Galilee. He would not go about in Judaea, because the Jews were seeking an opportunity to kill Him.
Sidan for Jesus kringum i Galilæa; han vilde ikkje ferdast kring i Judæa; for jødarne sat um og vilde drepa honom.
2 But the Jewish Festival of the Tent-Pitching was approaching.
So leid det fram til den jødiske høgtidi dei kallar lauvhyttehelgi.
3 So His brothers said to Him, "Leave these parts and go into Judaea, that not only we but your disciples also may witness the miracles which you perform.
Då sagde brørne hans til honom: «Flytt herifrå, og far til Judæa, so læresveinarne dine og kann få sjå dei verki du gjer!
4 For no one acts in secret, desiring all the while to be himself known publicly. Since you are doing these things, show yourself openly to the world."
For ingen som vil vera namnspurd, gjer noko i løynd. Når du gjer slike ting, so syn deg fram for verdi!»
5 For even His brothers were not believers in Him.
For brørne hans trudde ikkje på honom, dei heller.
6 "My time," replied Jesus, "has not yet come, but for you any time is suitable.
Jesus svara: «Mi tid er endå ikkje komi; men for dykk er det allstødt lagleg tid.
7 It is impossible for the world to hate you; but me it does hate, because I give testimony concerning it that its conduct is evil.
Verdi kann ikkje hata dykk; men meg hatar ho, for di eg vitnar um henne, at gjerningarne hennar er vonde.
8 As for you, go up to the Festival. I do not now go up to this Festival, because my time is not yet fully come."
Far de upp til høgtidi! Eg fer ikkje upp til denne høgtidi; for mi tid er endå ikkje fullkomi.»
9 Such was His answer, and He remained in Galilee.
Dette sagde han med deim, og vart verande i Galilæa.
10 When however His brothers had gone up to the Festival, then He also went up, not openly, but as it were privately.
Men då brørne hans var farne upp til høgtidi, då for han og dit, ikkje berrsynt, men som i løynd.
11 Meanwhile the Jews at the Festival were looking for Him and were inquiring, "Where is he?"
Jødarne leita no etter honom på høgtidi og sagde: «Kvar er han, denne mannen?»
12 Among the mass of the people there was much muttered debate about Him. Some said, "He is a good man." Others said, "Not so: he is imposing on the people."
Og det vart mykje mulling um honom millom folket; sume sagde: «Det er ein god mann!» andre sagde: «Nei, han forvillar folket!»
13 Yet for fear of the Jews no one spoke out boldly about Him.
Men ingen tala fritt ut um honom; for dei var rædde jødarne.
14 But when the Festival was already half over, Jesus went up to the Temple and commenced teaching.
Då det alt leid midt uti høgtidi, gjekk Jesus upp i templet og lærde.
15 The Jews were astonished. "How does this man know anything of books," they said, "although he has never been at any of the schools?"
Jødarne undra seg og sagde: «Kvar hev han lærdomen sin frå, som ikkje hev gjenge på nokon skule?»
16 Jesus answered their question by saying, "My teaching does not belong to me, but comes from Him who sent me.
Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Mi læra er’kje mi, men hans som sende meg.
17 If any one is willing to do His will, he shall know about the teaching, whether it is from God or originates with me.
Vil nokon gjera etter hans vilje, skal han få røyna um læra er frå Gud, eller um eg talar av meg sjølv.
18 The man whose teaching originates with himself aims at his own glory. He who aims at the glory of Him who sent him teaches the truth, and there is no deception in him.
Den som talar av seg sjølv, søkjer si eigi æra; men den som søkjer æra åt den som hev sendt honom, er sannordig, og det finst ikkje urett i honom.
19 Did not Moses give you the Law? And yet not a man of you obeys the Law. Why do you want to kill me?"
Hev’kje Moses gjeve dykk lovi? og ingen av dykk held lovi. Kvi tenkjer de på å drepa meg?»
20 "You are possessed by a demon," replied the crowd; "no one wants to kill you."
«Du er forgjord!» svara folket, «kven tenkjer på å drepa deg?»
21 "One deed I have done," replied Jesus, "and you are all full of wonder.
Jesus svara deim: «Eg gjorde eitt verk, som de alle undrar dykk yver.
22 Consider therefore. Moses gave you the rite of circumcision (not that it began with Moses, but with your earlier forefathers), and even on a Sabbath day you circumcise a child.
Moses hev gjeve dykk umskjeringi - ja, ho er no ikkje frå Moses, men frå federne - og de umskjer eit menneskje på kviledagen.
23 If a child is circumcised even on a Sabbath day, are you bitter against me because I have restored a man to perfect health on a Sabbath day?
Når no eit menneskje fær umskjeringi på kviledagen, so ikkje lovi åt Moses skal brjotast, er de då harme på meg for di eg gjorde eit heilt menneskje godt att på ein kviledag?
24 Do not form superficial judgements, but form the judgements that are just."
Døm ikkje etter det som er utvendes, men lat domen dykkar vera rettferdig!»
25 Some however of the people of Jerusalem said, "Is not this the man they are wanting to kill?
Det var nokre av Jerusalems-buarne som sagde: «Er’kje dette den mannen som dei tenkjer på å drepa?
26 But here he is, speaking openly and boldly, and they say nothing to him! Can the Rulers really have ascertained that this man is the Christ?
og no talar han fritt ut, og dei segjer ikkje eit ord til honom! Skulde dei styrande retteleg ha skyna at han er Messias?
27 And yet we know this man, and we know where he is from; but as for the Christ, when He comes, no one can tell where He is from."
Men um denne mannen veit me kvar han er ifrå, og når Messias kjem, veit ingen kvar han er ifrå.»
28 Jesus therefore, while teaching in the Temple, cried aloud, and said, "Yes, you know me, and you know where I am from. And yet I have not come of my own accord; but there is One who has sent me, an Authority indeed, of whom you have no knowledge.
Difor ropa Jesus, med han lærde i templet: «Ja, de kjenner meg, og de veit og kvar eg er ifrå; og endå er eg ikkje komen av meg sjølv, men det er i røyndi ein som hev sendt meg, ein som de ikkje kjenner;
29 I know Him, because I came from Him, and He sent me."
eg kjenner honom, for eg kjem ifrå honom, og det var han som sende meg.»
30 On hearing this they wanted to arrest Him; yet not a hand was laid on Him, because His time had not yet come.
Då vilde dei gripa honom; men ingen lagde hand på honom; for endå var’kje tidi hans komi.
31 But from among the crowd a large number believed in Him. "When the Christ comes," they said, "will He perform more miracles than this teacher has performed?"
Men mange av folket trudde på honom og sagde: «Når Messias kjem, tru han då gjer fleire teikn enn denne mannen hev gjort?»
32 The Pharisees heard the people thus expressing their various doubts about Him, and the High Priests and the Pharisees sent some officers to apprehend Him.
Farisæarane høyrde at folket mulla soleis um honom, og øvsteprestarne og farisæarane sende tenarar som skulde gripa honom.
33 So Jesus said, "Still for a short time I am with you, and then I go my way to Him who sent me.
Då sagde Jesus: «Endå eit lite bil er eg hjå dykk, so gjeng eg til honom som hev sendt meg;
34 You will look for me and will not find me, and where I am you cannot come."
de skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma.»
35 The Jews therefore said to one another, "Where is he about to betake himself, so that we shall not find him? Will he betake himself to the Dispersion among the Gentiles, and teach the Gentiles?
So sagde jødarne seg imillom: «Kvar vil han fara av, sidan me ikkje skal finna honom? Tru han vil fara til deim som bur rundt ikring millom grækarane, og læra grækarane?
36 What do those words of his mean, 'You will look for me, but will not find me, and where I am you cannot come'?"
Kva meinte han med dei ordi han sagde: «De skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma?»»
37 On the last day of the Festival--the great day--Jesus stood up and cried aloud. "Whoever is thirsty," He said, "let him come to me and drink.
Den siste dagen, den største i høgtidi, stod Jesus og ropa ut: «Er det nokon som er tyrst, so lat honom koma til meg og drikka!
38 He who believes in me, from within him--as the Scripture has said--rivers of living water shall flow."
Den som trur på meg, frå hans liv skal det, som Skrifti segjer, renna elvar med livande vatn.»
39 He referred to the Spirit which those who believed in Him were to receive; for the Spirit was not bestowed as yet, because Jesus had not yet been glorified.
Det sagde han um Anden som dei skulde få, dei som trudde på honom; for endå var ikkje Anden komen, av di Jesus endå ikkje var herleggjord.
40 After listening to these discourses, some of the crowd began to say, "This is beyond doubt the Prophet."
Sume bland folket sagde då dei høyrde dei ordi: «Dette er visst og sant profeten.»
41 Others said, "He is the Christ." But others again, "Not so, for is the Christ to come from Galilee?
Andre sagde: «Det er Messias.» Men sume sagde: «Messias kjem då vel ikkje frå Galilæa?
42 Has not the Scripture declared that the Christ is to come of the family of David and from Bethlehem, David's village?"
Hev ikkje Skrifti sagt at Messias er av Davids ætt, og kjem frå Betlehem, den grendi som David åtte heime i?»
43 So there was a violent dissension among the people on His account.
Soleis kløyvde folket seg i flokkar for hans skuld,
44 Some of them wanted at once to arrest Him, but no one laid hands upon Him.
og sume av deim var huga til å gripa honom, men ingen lagde hand på honom.
45 Meanwhile the officers returned to the High Priests and Pharisees, who asked them, "Why have you not brought him?"
Då tenararne kom attende, sagde øvsteprestarne og farisæarane til deim: «Kvi tok de honom ikkje med dykk?»
46 "No mere man has ever spoken as this man speaks," said the officers.
Tenarane svara: «Aldri hev noko menneskje tala som honom!»
47 "Are you deluded too?" replied the Pharisees;
Då sagde farisæarane: «Hev de og vorte dåra?
48 "has any one of the Rulers or of the Pharisees believed in him?
Er det nokon av dei styrande som trur på honom, eller av farisæarane?
49 But this rabble who understand nothing about the Law are accursed!"
Men denne mugen, som ikkje kjenner lovi, er forbanna.»
50 Nicodemus interposed--he who had formerly gone to Jesus, being himself one of them.
Segjer Nikodemus, han som fyrr ein gong var komen til Jesus, og som høyrde til flokken deira:
51 "Does our Law," he asked, "judge a man without first hearing what he has to say and ascertaining what his conduct is?"
«Dømer lovi vår nokon mann, fyrr dei hev høyrt på honom og fenge vita kva han gjer?»
52 "Do you also come from Galilee?" they asked in reply. "Search and see for yourself that no Prophet is of Galilaean origin."
«Er du og frå Galilæa, kann henda?» svara dei. «Granska etter, so fær du sjå at det aldri kjem nokon profet frå Galilæa!»
53 [So they went away to their several homes;
So gjekk kvar heim til seg.
