John 6
1 After this Jesus went away across the Lake of Galilee (that is, the Lake of Tiberias).
Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
2 A vast multitude followed Him, because they witnessed the miracles on the sick which He was constantly performing.
Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
3 Then Jesus went up the hill, and sat there with His disciples.
Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
4 The Jewish Festival, the Passover, was at hand.
Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
5 And when He looked round and saw an immense crowd coming towards Him, He said to Philip, "Where shall we buy bread for all these people to eat?"
Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
6 He said this to put Philip to the test, for He Himself knew what He was going to do.
Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
7 "Seven pounds' worth of bread," replied Philip, "is not enough for them all to get even a scanty meal."
«Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
8 One of His disciples, Andrew, Simon Peter's brother, said to Him,
Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
9 "There is a boy here with five barley loaves and a couple of fish: but what is that among so many?"
«Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
10 "Make the people sit down," said Jesus. The ground was covered with thick grass; so they sat down, the adult men numbering about 5,000.
«Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
11 Then Jesus took the loaves, and after giving thanks He distributed them to those who were resting on the ground; and also the fish in like manner--as much as they desired.
Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
12 When all were fully satisfied, He said to His disciples, "Gather up the broken portions that remain over, so that nothing be lost."
Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
13 Accordingly they gathered them up; and with the fragments of the five barley loaves--the broken portions that remained over after they had done eating--they filled twelve baskets.
So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
14 Thereupon the people, having seen the miracle He had performed, said, "This is indeed the Prophet who was to come into the world."
Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
15 Perceiving, however, that they were about to come and carry Him off by force to make Him a king, Jesus withdrew again up the hill alone by Himself.
Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
16 When evening came on, His disciples went down to the Lake.
Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
17 There they got on board a boat, and pushed off to cross the Lake to Capernaum. By this time it had become dark, and Jesus had not yet joined them.
dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
18 The Lake also was getting rough, because a strong wind was blowing.
Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
19 When, however, they had rowed three or four miles, they saw Jesus walking on the water and coming near the boat.
Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
20 They were terrified; but He called to them. "It is I," He said, "do not be afraid."
men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
21 Then they were willing to take Him on board; and in a moment the boat reached the shore at the point to which they were going.
Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
22 Next morning the crowd who were still standing about on the other side of the Lake found that there had been but one small boat there, and they had seen that Jesus did not go on board with His disciples, but that His disciples went away without Him.
Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
23 Yet a number of small boats came from Tiberias to the neighbourhood of the place where they had eaten the bread after the Lord had given thanks.
Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
24 When however the crowd saw that neither Jesus nor His disciples were there, they themselves also took boats and came to Capernaum to look for Jesus.
Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
25 So when they had crossed the Lake and had found Him, they asked Him, "Rabbi, when did you come here?"
og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
26 "In most solemn truth I tell you," replied Jesus, "that you are searching for me not because you have seen miracles, but because you ate the loaves and had a hearty meal.
Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
27 Bestow your pains not on the food which perishes, but on the food that remains unto the Life of the Ages--that food which will be the Son of Man's gift to you; for on Him the Father, God, has set His seal." (aiōnios g166)
Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
28 "What are we to do," they asked, "in order to carry out the things that God requires?"
Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
29 "This," replied Jesus, "is above all the thing that God requires--that you should be believers in Him whom He has sent."
Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
30 "What miracle then," they asked, "do you perform for us to see and become believers in you? What do you do?
Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
31 Our forefathers ate the manna in the Desert, as it is written, 'He gave them bread out of Heaven to eat'."
Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
32 "In most solemn truth I tell you," replied Jesus, "that Moses did not give you the bread out of Heaven, but my Father is giving you the bread--the true bread--out of Heaven.
Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
33 For God's bread is that which comes down out of Heaven and gives Life to the world."
for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
34 "Sir," they said, "always give us that bread."
Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
35 "I am the bread of Life," replied Jesus; "he who comes to me shall never hunger, and he who believes in me shall never, never thirst.
Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
36 But it is as I have said to you: you have seen me and yet you do not believe.
Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
37 Every one whom the Father gives me will come to me, and him who comes to me I will never on any account drive away.
Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
38 For I have left Heaven and have come down to earth not to seek my own pleasure, but to do the will of Him who sent me.
for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
39 And this is the will of Him who sent me, that of all that He has given me I should lose nothing, but should raise it to life on the last day.
og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
40 For this is my Father's will, that every one who fixes his gaze on the Son of God and believes in Him should have the Life of the Ages, and I will raise him to life on the last day." (aiōnios g166)
For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
41 Now the Jews began to find fault about Him because of His claiming to be the bread which came down out of Heaven.
Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
42 They kept asking, "Is not this man Joseph's son? Is he not Jesus, whose father and mother we know? What does he mean by now saying, 'I have come down out of Heaven'?"
«Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
43 "Do not thus find fault among yourselves," replied Jesus;
Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
44 "no one can come to me unless the Father who sent me draws him; then I will raise him to life on the last day.
Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
45 It stands written in the Prophets, 'And they shall all of them be taught by God'. Every one who listens to the Father and learns from Him comes to me.
Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
46 No one has ever seen the Father--except Him who is from God. He has seen the Father.
Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur, hev ævelegt liv. (aiōnios g166)
48 I am the bread of Life.
Eg er livsens brød.
49 Your forefathers ate the manna in the Desert, and they died.
Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
50 Here is the bread that comes down out of Heaven that a man may eat it and not die.
her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
51 I am the living bread come down out of Heaven. If a man eats this bread, he shall live for ever. Moreover the bread which I will give is my flesh given for the life of the world." (aiōn g165)
Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
52 This led to an angry debate among the Jews. "How can this man," they argued, "give us his flesh to eat?"
Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
53 "In most solemn truth I tell you," said Jesus, "that unless you eat the flesh of the Son of Man and drink His blood, you have no Life in you.
Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
54 He who eats my flesh and drinks my blood has the Life of the Ages, and I will raise him up on the last day. (aiōnios g166)
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
55 For my flesh is true food, and my blood is true drink.
For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
56 He who eats my flesh and drinks my blood remains in union with me, and I remain in union with him.
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
57 As the ever-living Father has sent me, and I live because of the Father, so also he who eats me will live because of me.
Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
58 This is the bread which came down out of Heaven; it is unlike that which your forefathers ate--for they ate and yet died. He who eats this bread shall live for ever." (aiōn g165)
Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
59 Jesus said all this in the synagogue while teaching at Capernaum.
Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
60 Many therefore of His disciples, when they heard it, said, "This is hard to accept. Who can listen to such teaching?"
Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
61 But, knowing in Himself that His disciples were dissatisfied about it, Jesus asked them,
Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
62 "Does this seem incredible to you? What then if you were to see the Son of Man ascending again where He was before?
Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
63 It is the spirit which gives Life. The flesh confers no benefit whatever. The words I have spoken to you are spirit and are Life.
Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
64 But there are some of you who do not believe." For Jesus knew from the beginning who those were that did not believe, and who it was that would betray Him.
men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
65 So He added, "That is why I told you that no one can come to me unless it be granted him by the Father."
Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
66 Thereupon many of His disciples left Him and went away, and no longer associated with Him.
For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
67 Jesus therefore appealed to the Twelve. "Will you go also?" He asked.
Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
68 "Master," replied Simon Peter, "to whom shall we go? Your teachings tell us of the Life of the Ages. (aiōnios g166)
Simon Peter svara: «Herre, kven skulde me ganga til? Du hev det ævelege livs ord, (aiōnios g166)
69 And we have come to believe and know that you are indeed the Holy One of God."
og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
70 "Did not I choose you--the Twelve?" said Jesus, "and even of you one is a devil."
«Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
71 He alluded to Judas, the son of Simon the Iscariot. For he it was who, though one of the Twelve, was afterwards to betray Him.
Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
