John 12
1 Jesus, however, six days before the Passover, came to Bethany, where Lazarus was whom He had raised from the dead.
Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
2 So they gave a dinner there in honour of Jesus, at which Martha waited at table, but Lazarus was one of the guests who were with Him.
Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
3 Availing herself of the opportunity, Mary took a pound weight of pure spikenard, very costly, and poured it over His feet, and wiped His feet with her hair, so that the house was filled with the fragrance of the perfume.
Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
4 Then said Judas (the Iscariot, one of the Twelve--the one who afterwards betrayed Jesus),
So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
5 "Why was not that perfume sold for 300 shillings and the money given to the poor?"
«Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
6 The reason he said this was not that he cared for the poor, but that he was a thief, and that being in charge of the money-box, he used to steal what was put into it.
Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
7 But Jesus interposed. "Do not blame her," He said, "allow her to have kept it for the time of my preparation for burial.
Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
8 For the poor you always have with you, but you have not me always."
For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
9 Now it became widely known among the Jews that Jesus was there; but they came not only on His account, but also in order to see Lazarus whom He had brought back to life.
No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
10 The High Priests, however, consulted together to put Lazarus also to death,
Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
11 for because of him many of the Jews left them and became believers in Jesus.
for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
12 The next day a great crowd of those who had come to the Festival, hearing that Jesus was coming to Jerusalem,
Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
13 took branches of the palm trees and went out to meet Him, shouting as they went, "God save him! Blessings on him who comes in the name of the Lord--even on the King of Israel!"
Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
14 And Jesus, having procured a young ass, sat upon it, just as the Scripture says,
Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
15 "Fear not, Daughter of Zion! See, thy King is coming riding on an ass's colt."
«Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
16 The meaning of this His disciples did not understand at the time; but after Jesus was glorified they recollected that this was written about Him, and that they had done this to Him.
I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
17 The large number of people, however, who had been present when He called Lazarus out of the tomb and brought him back to life, related what they had witnessed.
Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
18 This was also why the crowd came to meet Him, because they had heard of His having performed that miracle.
Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
19 The result was that the Pharisees said among themselves, "Observe how idle all your efforts are! The world is gone after him!"
Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
20 Now some of those who used to come up to worship at the Festival were Greeks.
Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
21 They came to Philip, of Bethsaida in Galilee, with the request, "Sir, we wish to see Jesus."
dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
22 Philip came and told Andrew: Andrew and Philip told Jesus.
Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
23 His answer was, "The time has come for the Son of Man to be glorified.
Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
24 In most solemn truth I tell you that unless the grain of wheat falls into the ground and dies, it remains what it was--a single grain; but that if it dies, it yields a rich harvest.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
25 He who holds his life dear, is destroying it; and he who makes his life of no account in this world shall keep it to the Life of the Ages. (aiōnios g166)
Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
26 If a man wishes to be my servant, let him follow me; and where I am, there too shall my servant be. If a man wishes to be my servant, the Father will honour him.
Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
27 Now is my soul full of trouble; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this purpose I have come to this hour.
No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
28 Father, glorify Thy name." Thereupon there came a voice from the sky, "I have glorified it and will also glorify it again."
Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
29 The crowd that stood by and heard it, said that there had been thunder. Others said, "An angel spoke to him."
Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
30 "It is not for my sake," said Jesus, "that that voice came, but for your sakes.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
31 Now is a judgement of this world: now will the Prince of this world be driven out.
No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
32 And I-- if I am lifted up from the earth--will draw all men to me."
Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
33 He said this to indicate the kind of death He would die.
Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
34 The crowd answered Him, "We have heard out of the Law that the Christ remains for ever. In what sense do you say that the Son of Man must be lifted up? Who is that Son of Man?" (aiōn g165)
Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
35 "Yet a little while," He replied, "the light is among you. Be faithful to the light that you have, for fear darkness should overtake you; for a man who walks in the dark does not know where he is going.
Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
36 In the degree that you have light, believe in the Light, so that you may become sons of Light." Jesus said this, and went away and hid Himself from them.
So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
37 But though He had performed such great miracles in their presence, they did not believe in Him--
Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
38 in order that the words of Isaiah the Prophet might be fulfilled, "Lord, who has believed our preaching? And the arm of the Lord--to whom has it been unveiled?"
det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
39 For this reason they were unable to believe--because Isaiah said again,
Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
40 "He has blinded their eyes and made their minds callous, lest they should see with their eyes and perceive with their minds, and should turn, and I should heal them."
«Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
41 Isaiah uttered these words because he saw His glory; and he spoke of Him.
So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
42 Nevertheless even from among the Rulers many believed in Him. But because of the Pharisees they did not avow their belief, for fear they should be shut out from the synagogue.
Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
43 For they loved the glory that comes from men rather than the glory that comes from God.
for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
44 But Jesus cried aloud, "He who believes in me, believes not so much in me, as in Him who sent me;
Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
45 and he who sees me sees Him who sent me.
og den som ser meg, ser honom som sende meg.
46 I have come like light into the world, in order that no one who believes in me may remain in the dark.
Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
47 And if any one hears my teachings and regards them not, I do not judge him; for I did not come to judge the world, but to save the world.
Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
48 He who sets me at naught and does not receive my teachings is not left without a judge: the Message which I have spoken will judge him on the last day.
Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
49 Because I have not spoken on my own authority; but the Father who sent me, Himself gave me a command what to say and in what words to speak.
For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
