Galatians 1
1 Paul, an Apostle sent not from men nor by any man, but by Jesus Christ and by God the Father, who raised Jesus from among the dead--
Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
2 and all the brethren who are with me: To the Churches of Galatia.
og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
3 May grace and peace be granted to you from God the Father, and from our Lord Jesus Christ,
Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 who gave Himself to suffer for our sins in order to rescue us from the present wicked age in accordance with the will of our God and Father. (aiōn g165)
som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
honom vere æra i all æve! Amen. (aiōn g165)
6 I marvel that you are so readily leaving Him who called you by the grace of Christ, and are adhering to a different Good News.
Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
7 For other "Good News" there is none; but there are some persons who are troubling you, and are seeking to distort the Good News concerning Christ.
endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
8 But if even we or an angel from Heaven should bring you a Good News different from that which we have already brought you, let him be accursed.
Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
9 What I have just said I repeat--if any one is preaching to you a Good News other than that which you originally received, let him be accursed.
Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
10 For is it man's favour or God's that I aspire to? Or am I seeking to please men? If I were still a man-pleaser, I should not be Christ's bondservant.
Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
11 For I must tell you, brethren, that the Good News which was proclaimed by me is not such as man approves of.
Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
12 For, in fact, it was not from man that I received or learnt it, but by a revelation from Jesus Christ.
for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
13 For you have heard of my early career in Judaism--how I furiously persecuted the Church of God, and made havoc of it;
For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
14 and how in devotion to Judaism I outstripped many men of my own age among my people, being far more zealous than they on behalf of the traditions of my forefathers.
og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
15 But when He who set me apart even from my birth, and called me by His grace,
Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
16 saw fit to reveal His Son within me in order that I might tell among the Gentiles the Good News concerning Him, at once I did not confer with any human being,
å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
17 nor did I go up to Jerusalem to those who were my seniors in the Apostleship, but I went away into Arabia, and afterwards came back to Damascus.
og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
18 Then, three years later, I went up to Jerusalem to inquire for Peter, and I spent a fortnight with him.
Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
19 I saw none of the other Apostles, except James, the Lord's brother.
Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
20 In making these assertions I am speaking the truth, as in the sight of God.
Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
21 Afterwards I visited Syria and Cilicia.
So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
22 But to the Christian Churches in Judaea I was personally unknown.
Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
23 They only heard it said, "He who was once our persecutor is now telling the Good News of the faith of which he formerly made havoc."
Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
24 And they gave glory to God on my account.
Og dei lova Gud for meg.
