< Galatians 3 >
1 You foolish Galatians! Whose sophistry has bewitched you--you to whom Jesus Christ has been vividly portrayed as on the Cross?
Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset.
2 Answer me this one question, "Is it on the ground of your obedience to the Law that you received the Spirit, or is it because, when you heard, you believed?"
La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte?
3 Are you so foolish? Having begun by the Spirit, are you now going to reach perfection through what is external?
Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser?
4 Have you endured such sufferings to no purpose--if indeed it has been to no purpose?
Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen?
5 He who gives you His Spirit and works miracles among you--does He do so on the ground of your obedience to the Law, or is it the result of your having heard and believed:
Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?
6 even as Abraham believed God, and his faith was placed to his account as righteousness?
Tenk på hvordan det var med Abraham:”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”
7 Notice therefore that those who possess faith are true sons of Abraham.
Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham.
8 And the Scripture, foreseeing that in consequence of faith God would declare the nations to be free from guilt, sent beforehand the Good News to Abraham, saying, "In you all the nations shall be blessed."
Gud har hele tiden forutsagt i Skriften at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa:”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”
9 So we see that it is those who possess faith that are blessed with believing Abraham.
Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.
10 All who are depending upon their own obedience to the Law are under a curse, for it is written, "Cursed is every one who does not remain faithful to all the precepts of the Law, and practise them."
De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”
11 It is evident, too, that no one can find acceptance with God simply by obeying the Law, because "the righteous shall live by faith,"
At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften:”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”
12 and the Law has nothing to do with faith. It teaches that "he who does these things shall live by doing them."
Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften:”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”
13 Christ has purchased our freedom from the curse of the Law by becoming accursed for us--because "Cursed is every one who is hanged upon a tree."
Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”
14 Our freedom has been thus purchased in order that in Christ Jesus the blessing belonging to Abraham may come upon the nations, so that through faith we may receive the promised Spirit.
Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.
15 Brethren, even a covenant made by a man--to borrow an illustration from daily life--when once formally sanctioned is not liable to be set aside or added to.
Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.
16 (Now the promises were given to Abraham and to his seed. God did not say "and to seeds," as if speaking of many, but "and to your seed," since He spoke of only one--and this is Christ.)
På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom. Legg merke til at det ikke står flertall,”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall,”hans avkom”, som siktet til en enkelt person, og det var Kristus.
17 I mean that the Covenant which God had already formally made is not abrogated by the Law which was given four hundred and thirty years later--so as to annul the promise.
Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven som han ga til Israels folk 430 år seinere.
18 For if the inheritance comes through obedience to Law, it no longer comes because of a promise. But, as a matter of fact, God has granted it to Abraham in fulfilment of a promise.
Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.
19 Why then was the Law given? It was imposed later on for the sake of defining sin, until the seed should come to whom God had made the promise; and its details were laid down by a mediator with the help of angels.
Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.
20 But there cannot be a mediator where only one individual is concerned.
21 God, however, is only one. Is the Law then opposed to the promises of God? No, indeed; for if a Law had been given which could have conferred Life, righteousness would certainly have come by the Law.
Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.
22 But Scripture has shown that all mankind are the prisoners of sin, in order that the promised blessing, which depends on faith in Jesus Christ, may be given to those who believe.
23 Before this faith came, we Jews were perpetual prisoners under the Law, living under restraints and limitations in preparation for the faith which was soon to be revealed.
Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus.
24 So that the Law has acted the part of a tutor-slave to lead us to Christ, in order that through faith we may be declared to be free from guilt.
Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham.
25 But now that this faith has come, we are no longer under a tutor-slave.
Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.
26 You are all sons of God through faith in Christ Jesus;
Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn.
27 for all of you who have been baptized into Christ, have clothed yourselves with Christ.
Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus.
28 In Him the distinctions between Jew and Gentile, slave and free man, male and female, disappear; you are all one in Christ Jesus.
Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham.
29 And if you belong to Christ, then you are indeed true descendants of Abraham, and are heirs in fulfilment of the promise.
Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.