Acts 28
1 Our lives having been thus preserved, we discovered that the island was called Malta.
Da alle hadde kommet velberget i land, fikk vi greie på at øya het Malta. Befolkning på øya var svært vennlige mot oss og tente et bål på stranden der alle kunne varme seg. Det hadde begynt å regne og var kaldt.
2 The strange-speaking natives showed us remarkable kindness, for they lighted a fire and made us all welcome because of the pelting rain and the cold.
3 Now, when Paul had gathered a bundle of sticks and had thrown them on the fire, a viper, driven by the heat, came out and fastened itself on his hand.
Paulus hjalp til med å samle kvist. Mens han kastet et fang på ilden, ble han plutselig bitt av en slange. Den hadde blitt lokket fram av varmen og hogg seg fast i hånden hans.
4 When the natives saw the creature hanging to his hand, they said to one another, "Beyond doubt this man is a murderer, for, though saved from the sea, unerring Justice does not permit him to live."
Da innbyggerne fra øya så slangen henge i hånden, sa de til hverandre:”Han er sikkert en morder! Det må han være siden han ble reddet fra havet, men nå blir drept av rettferdighetens gudinne.”
5 He, however, shook the reptile off into the fire and was unhurt.
Paulus ristet bare av seg slangen inn i ilden og var like uskadd.
6 They expected him soon to swell with inflammation or suddenly fall down dead; but, after waiting a long time and seeing no harm come to him, they changed their minds and said that he was a god.
Alle ventet at hånden skulle hovne opp eller at han plutselig skulle falle død om. Da de hadde ventet lenge og vel og ikke noe av det skjedde, forandret de oppfatning og sa at han måtte være en gud.
7 Now in the same part of the island there were estates belonging to the Governor, whose name was Publius. He welcomed us to his house, and for three days generously made us his guests.
Nær stranden der vi kom i land, var det en stor eiendom som tilhørte Publius, som var den fremste mannen på øya. Han hilste oss vennlig velkommen og ga oss mat og husrom i tre dager.
8 It happened, however, that his father was lying ill of dysentery aggravated by attacks of fever; so Paul went to see him, and, after praying, laid his hands on him and cured him.
Samtidig som vi var der, lå far til Publius syk i feber og alvorlig dysenteri. Paulus gikk inn og ba for mannen, la hendene på ham og helbredet ham.
9 After this, all the other sick people in the island came and were cured.
Etter dette kom alle syke på øya til Paulus og ble helbredet.
10 They also loaded us with honours, and when at last we sailed they put supplies on board for us.
De viste sin takknemlighet ved å overøse oss med gaver. Da det var tid for oss til å seile av sted, kom folk ombord med alt mulig som vi kunne trenge for reisen.
11 Three months passed before we set sail in an Alexandrian vessel, called the 'Twin Brothers,' which had wintered at the island.
Det drøyde tre måneder etter skipsbruddet før vi seilte fra Malta. Denne gangen reiste vi med skipet”Tvillinggudene” fra Alexandria. Skipet hadde ligget i vinteropplag på øya.
12 At Syracuse we put in and stayed for two days.
Først la vi til i Syrakus på Sicilia, der vi stoppet i tre dager.
13 From there we came round and reached Rhegium; and a day later, a south wind sprang up which brought us by the evening of the next day to Puteoli.
Derfra seilte vi direkte til Reggio. En dag seinere fikk vi sydlig vind, og kom etter to dager fram til Puteoli.
14 Here we found brethren, who invited us to remain with them for a week; and so we reached Rome.
Der fant vi noen troende. De ba oss om å bli hos dem en uke. Det gjorde vi før vi fortsatte landeveien mot Roma.
15 Meanwhile the brethren there, hearing of our movements, came as far as the Market of Appius and the Three Huts to meet us; and when Paul saw them he thanked God and felt encouraged.
De troende i Roma hadde hørt at vi var under veis. De første møtte oss allerede ved Forum Appii. Flere sluttet seg til følget da vi kom til Tres Tabernæ. Da Paulus så de troende, takket han Gud og fikk nytt mot.
16 Upon our arrival in Rome, Paul received permission to live by himself, guarded by a soldier.
Til slutt kom vi fram til Roma. Paulus fikk lov til å bo i et privat hus sammen med den soldaten som voktet ham.
17 After one complete day he invited the leading men among the Jews to meet him; and, when they were come together, he said to them, "As for me, brethren, although I had done nothing prejudicial to our people or contrary to the customs of our forefathers, I was handed over as a prisoner from Jerusalem into the power of the Romans.
Tre dager etter ankomsten kalte Paulus til seg lederne blant jødene. Da alle var samlet, sa han:”Brødre, jeg ble arrestert i Jerusalem og utlevert til de romerske myndighetene. Dette til tross for at jeg ikke har gjort noe galt mot vårt folk eller brutt noen av tradisjonene fra forfedrene våre.
18 They, after they had sharply questioned me, were willing to set me at liberty, because they found no offence in me for which I deserve to die.
Romerne stilte meg for domstolen og ville frifinne meg etter som de ikke fant noen grunn til å dømme meg til døden.
19 But, at last, the opposition of the Jews compelled me to appeal to Caesar; not however that I had any charge to bring against my nation.
Men jødene protesterte mot beslutningen deres. Derfor ble jeg nødt til å be om å bli dømt ved den keiserlige domstolen. Hensikten er slett ikke på noen måte å anklage mitt eget folk.
20 For these reasons, then, I have invited you here, that I might see you and speak to you; for it is for the sake of Him who is the hope of Israel that this chain hangs upon me."
Dette er altså bakgrunnen for at jeg har bedt dere komme hit i dag, slik at vi kan lære hverandre å kjenne. Jeg vil fortelle dere at jeg er bundet med disse lenkene fordi jeg tror at Israels håp, Messias, den lovede kongen, allerede er kommet.”
21 "For our part," they replied, "we have not received any letters from Judaea about you, nor have any of our countrymen come here and reported or stated anything to your disadvantage.
De svarte:”Vi har ikke fått noen negative rapporter om deg! Det har heller ikke kommet noe brev fra Judea om deg, og ingen av dem som har kommet fra Jerusalem, har hatt noe galt å si om deg.
22 But we should be glad to hear from you what it is that you believe; for as for this sect all we know is that it is everywhere spoken against."
Tvert imot, vi vil gjerne vite hva du tror på. Det eneste vi vet om denne nye retningen, er at den støter på motstand over alt.”
23 So they arranged a day with him and came to him in considerable numbers at the house of the friends who were entertaining him. And then, with solemn earnestness, he explained to them the subject of the Kingdom of God, endeavouring from morning till evening to convince them about Jesus, both from the Law of Moses and from the Prophets.
De ble enige om å treffe hverandre på nytt en annen dag. Da anledningen kom, samlet enda flere folk seg der Paulus bodde. Han begynte tidlig på morgenen og holdt på til sene kvelden med å fortelle og undervise om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ved hjelp av Moseloven og profetene forsøkte han å overbeviste dem om hvem Jesus var.
24 Some were convinced; others refused to believe.
Noen begynte å tro, mens andre nektet.
25 Unable to agree among themselves, they at last left him, but not before Paul had spoken a parting word to them, saying, "Right well did the Holy Spirit say to your forefathers through the Prophet Isaiah:
Etter en heftig diskusjon gikk hver til sitt. Paulus ga et siste ord med på veien:”Guds Hellige Ånd hadde rett da den ved profeten Jesaja sa:
26 "'Go to this people and tell them, you will hear and hear, and by no means understand; and will look and look, and by no means see.
’Gå og si til dette folket: Dere skal høre det jeg sier, men likevel ikke forstå. Dere skal se hva jeg gjør, men likevel ikke fatte!
27 For this people's mind has grown callous, their hearing has become dull, and their eyes they have closed; to prevent their ever seeing with their eyes, or hearing with their ears, or understanding with their minds, and turning back, so that I might cure them.'
Ja, hjertet til dette folket er så hardt og likegyldig at det ikke kan forstå. Hørselen deres er svekket, slik at de ikke kan høre. Øynene deres er lukket, slik at de ikke kan se. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’
28 "Be fully assured, therefore, that this salvation--God's salvation--has now been sent to the Gentiles, and that they, at any rate, will give heed."
Dere må ha det klart for dere at Gud også vil frelse andre folk enn jødene. Og de kommer til å ta imot frelsen.”
30 After this Paul lived for fully two years in a hired house of his own, receiving all who came to see him.
Paulus bodde to år i det huset han hadde leid. Han tok imot alle som kom på besøk.
31 He announced the coming of the Kingdom of God, and taught concerning the Lord Jesus Christ without let or hindrance.
Åpent underviste han om Herren Jesus Kristus og Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ingen forsøkte å hindre ham.
