Acts 24
1 Five days after this, Ananias the High Priest came down to Caesarea with a number of Elders and a pleader called Tertullus. They stated to the Governor the case against Paul.
Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
2 So Paul was sent for, and Tertullus began to impeach him as follows: "Indebted as we are," he said, "to you, most noble Felix, for the perfect peace which we enjoy, and for reforms which your wisdom has introduced to this nation,
Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
3 in every instance and in every place we accept them with profound gratitude.
«Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
4 But--not to detain you too long--I beg you in your forbearance to listen to a brief statement from us.
Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
5 For we have found this man Paul a source of mischief and a disturber of the peace among all the Jews throughout the Empire, and a ringleader in the heresy of the Nazarenes.
For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
6 He even attempted to profane the Temple, but we arrested him.
Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 You, however, by examining him, will yourself be able to learn the truth as to all this which we allege against him."
og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
9 The Jews also joined in the charge, maintaining that these were facts.
Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
10 Then, at a sign from the Governor, Paul answered, "Knowing, Sir, that for many years you have administered justice to this nation, I cheerfully make my defence.
Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
11 For you have it in your power to ascertain that it is not more than twelve days ago that I went up to worship in Jerusalem;
for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
12 and that neither in the Temple nor in the synagogues, nor anywhere in the city, did they find me disputing with any opponent or collecting a crowd about me.
Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
13 Nor can they prove the charges which they are now bringing against me.
Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
14 But this I confess to you--that in the way which they style a heresy, I worship the God of our forefathers, believing everything that is taught in the Law or is written in the Prophets,
Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
15 and having a hope directed towards God, which my accusers themselves also entertain, that before long there will be a resurrection both of the righteous and the unrighteous.
og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
16 This too is my own earnest endeavour--always to have a clear conscience in relation to God and man.
Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
17 "Now after an interval of several years I came to bring alms to my nation, and to offer sacrifices.
Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
18 While I was busy about these, they found me in the Temple purified, with no crowd around me and no uproar; but there were certain Jews from the province of Asia.
og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
19 They ought to have been here before you, and to have been my prosecutors, if they have any charge to bring against me.
og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
20 Or let these men themselves say what misdemeanour they found me guilty of when I stood before the Sanhedrin,
Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
21 unless it was in that one expression which I made use of when I shouted out as I stood among them, "'The resurrection of the dead is the thing about which I am on my trial before you to-day.'"
utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
22 At this point Felix, who was fairly well informed about the new faith, adjourned the trial, saying to the Jews, "When the Tribune Lysias comes down, I will enter carefully into the matter."
Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
23 And he gave orders to the Captain that Paul was to be kept in custody, but be treated with indulgence, and that his personal friends were not to be prevented from showing him kindness.
Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
24 Not long after this, Felix came with Drusilla his wife, a Jewess, and sending for Paul, listened to him as he spoke about faith in Christ Jesus.
Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
25 But when he dealt with the subjects of justice, self-control, and the judgement which was soon to come, Felix became alarmed and said, "For the present leave me, and when I can find a convenient opportunity I will send for you."
Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
26 At the same time he hoped that Paul would give him money; and for this reason he sent for him the oftener to converse with him.
Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
27 But after the lapse of fully two years Felix was succeeded by Porcius Festus; and being desirous of gratifying the Jews, Felix left Paul still in prison.
Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
