Acts 15
1 But certain persons who had come down from Judaea tried to convince the brethren, saying, "Unless you are circumcised in accordance with the Mosaic custom, you cannot be saved."
Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse slik det står i Moseloven.
2 Between these new comers and Paul and Barnabas there was no little disagreement and controversy, until at last it was decided that Paul and Barnabas and some other brethren should go up to consult the Apostles and Elders in Jerusalem on this matter.
Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der.
3 So they set out, being accompanied for a short distance by some other members of the Church; and as they passed through Phoenicia and Samaria, they told the whole story of the conversion of the Gentiles and inspired all the brethren with great joy.
De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
4 Upon their arrival in Jerusalem they were cordially received by the Church, the Apostles, and the Elders; and they reported in detail all that God, working with them, had done.
Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse.
5 But certain men who had belonged to the sect of the Pharisees but were now believers, stood up in the assembly, and said, "Yes, Gentile believers ought to be circumcised and be ordered to keep the Law of Moses."
Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
6 Then the Apostles and Elders met to consider the matter;
Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet.
7 and after there had been a long discussion Peter rose to his feet. "It is within your own knowledge," he said, "that God originally made choice among you that from my lips the Gentiles were to hear the Message of the Good News, and believe.
Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa:”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro.
8 And God, who knows all hearts, gave His testimony in their favour by bestowing the Holy Spirit on them just as He did on us;
Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss.
9 and He made no difference between us and them, in that He cleansed their hearts by their faith.
Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro.
10 Now, therefore, why try an experiment upon God, by laying on the necks of these disciples a yoke which neither our forefathers nor we have been able to bear?
Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde?
11 On the contrary, we believe that it is by the grace of the Lord Jesus that we, as well as they, shall be saved."
Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
12 Then the whole assembly remained silent while they listened to the statement made by Paul and Barnabas as to all the signs and marvels that God had done among the Gentiles through their instrumentality.
Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
13 When they had finished speaking, James said, "Brethren, listen to me.
Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob seg og sa:”Brødre, hør på meg.
14 Symeon has related how God first looked graciously on the Gentiles to take from among them a People to be called by His name.
Peter har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.
15 And this is in harmony with the language of the Prophets, which says:
Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene. Det står for eksempel:
16 "'"Afterwards I will return, and will rebuild David's fallen tent. Its ruins I will rebuild, and I will set it up again;
’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
17 In order that the rest of mankind may earnestly seek the Lord--even all the nations which are called by My name,"
Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
kjent for lenge siden.’ (aiōn g165)
19 "My judgement, therefore, is against inflicting unexpected annoyance on those of the Gentiles who are turning to God.
Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud.
20 Yet let us send them written instructions to abstain from things polluted by connexion with idolatry, from fornication, from meat killed by strangling, and from blood.
Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.
21 For Moses from the earliest times has had his preachers in every town, being read, as he is, Sabbath after Sabbath, in the various synagogues."
I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen leser de fra den i de jødiske synagogene.”
22 Thereupon it was decided by the Apostles and Elders, with the approval of the whole Church, to choose suitable persons from among themselves and send them to Antioch, with Paul and Barnabas. Judas, called Bar-sabbas, and Silas, leading men among the brethren, were selected,
Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
23 and they took with them the following letter: "The Apostles and the elder brethren send greeting to the Gentile brethren throughout Antioch, Syria and Cilicia.
Slik lød brevet de fikk med seg:”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig!
24 As we have been informed that certain persons who have gone out from among us have disturbed you by their teaching and have unsettled your minds, without having received any such instructions from us;
Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss.
25 we have unanimously decided to select certain men and send them to you in company with our dear friends Barnabas and Paul,
Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus.
26 who have endangered their very lives for the sake of our Lord Jesus Christ.
Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld.
27 We have therefore sent Judas and Silas, who are themselves bringing you the same message by word of mouth.
Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
28 For it has seemed good to the Holy Spirit and to us to lay upon you no burden heavier than these necessary requirements--
Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!”
29 You must abstain from things sacrificed to idols, from blood, from things strangled, and from fornication. Keep yourselves clear of these things, and it will be well with you. Farewell."
30 They, therefore, having been solemnly sent, came down to Antioch, where they called together the whole assembly and delivered the letter.
De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet.
31 The people read it, and were delighted with the comfort it brought them.
Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden.
32 And Judas and Silas, being themselves also Prophets, gave them a long and encouraging talk, and strengthened them in the faith.
Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen.
33 After spending some time there they received an affectionate farewell from the brethren to return to those who had sent them.
Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.
35 But Paul and Barnabas remained in Antioch, teaching and, in company with many others, telling the Good News of the Lord's Message.
Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
36 After a while Paul said to Barnabas, "Suppose we now revisit the brethren in the various towns in which we have made known the Lord's Message--to see whether they are prospering!"
Etter en tid sa Paulus til Barnabas:”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?”
37 Barnabas, however, was bent on taking with them John, whose other name was Mark,
Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus.
38 while Paul deemed it undesirable to have as their companion one who had deserted them in Pamphylia and had not gone on with them to the work.
Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres.
39 So there arose a serious disagreement between them, which resulted in their parting from one another, Barnabas taking Mark and setting sail for Cyprus.
De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros.
40 But Paul chose Silas as his travelling companion; and set out, after being commended by the brethren to the grace of the Lord;
Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse,
41 and he passed through Syria and Cilicia, strengthening the Churches.
reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
