Acts 12
1 Now, about that time, King Herod arrested certain members of the Church, in order to ill-treat them;
Ved denne tidi lagde kong Herodes hand på nokre av kyrkjelyden og for ille med deim.
2 and James, John's brother, he beheaded.
Jakob, bror til Johannes, tok han livet av med sverd.
3 Finding that this gratified the Jews, he proceeded to seize Peter also; these being the days of Unleavened Bread.
Og då han såg at det var jødarne til lags, heldt han fram og greip ogso Peter - det var i søtebrødhelgi -
4 He had him arrested and lodged in jail, handing him over to the care of sixteen soldiers; and intended after the Passover to bring him out again to the people.
og då han hadde gripe honom, sette han honom i fengsel og yvergav til fire vaktskifte, på fire mann kvart, å vakta på honom, då han etter påske vilde føra honom fram for folket.
5 So Peter was kept in prison; but long and fervent prayer was offered to God by the Church on his behalf.
Peter vart då vakta i fengslet. Men av kyrkjelyden vart det halde inderleg bøn til Gud for honom.
6 Now when Herod was on the point of taking him out of prison, that very night Peter was asleep between two soldiers, bound with two chains, and guards were on duty outside the door.
Då so Herodes skulde til å føra honom fram, sov Peter den same natti millom tvo hermenner, bunden med tvo lekkjor, og vaktmenner utanfor døri vakta på fengslet.
7 Suddenly an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell; and, striking Peter on the side, he woke him and said, "Rise quickly." Instantly the chains dropped off his wrists.
Og sjå, Herrens engel stod der, og eit ljos skein i fangeromet. Og han støytte Peter i sida, vekte honom og sagde: «Skunda deg og statt upp!» og lekkjorne fall av henderne på honom.
8 "Fasten your girdle," said the angel, "and tie on your sandals." He did so. Then the angel said, "Throw your cloak round you, and follow me."
Men engelen sagde til honom: «Bitt livgjordi um deg, og knyt på deg skorne dine!» Han so gjorde. Og han sagde til honom: «Kasta kjolen um deg, og fylg meg!»
9 So Peter went out, following him, yet could not believe that what the angel was doing was real, but supposed that he saw a vision.
Og han gjekk ut og fylgde honom, og visste ikkje at det som engelen gjorde, var verkelegt, men trudde at han såg ei syn.
10 And passing through the first ward and the second, they came to the iron gate leading into the city. This opened to them of itself; and, going out, they passed on through one of the streets, and then suddenly the angel left him.
Då dei var komne igjenom den fyrste og den andre vakti, kom dei til den jarnporten som ber ut til byen, og han opna seg for deim av seg sjølv. Og dei gjekk ut og gjekk ei gata frametter, og straks skildest engelen frå honom.
11 Peter coming to himself said, "Now I know for certain that the Lord has sent His angel and has rescued me from the power of Herod and from all that the Jewish people were anticipating."
Og Peter kom til seg sjølv att og sagde: «No veit eg i sanning at Herren sende engelen sin og fria meg ut or Herodes’ hand og frå alt det som jødefolket trår etter.»
12 So, after thinking things over, he went to the house of Mary, the mother of John surnamed Mark, where a large number of people were assembled, praying.
Og då han no hådde seg, gjekk han til huset hennar Maria, mor til Johannes som var kalla med tilnamnet Markus; der var mange komne saman og heldt bøn.
13 When he knocked at the wicket in the door, a maidservant named Rhoda came to answer the knock;
Men då Peter banka på porten, kom det ut ei tenestgjenta, som heitte Rode, og skulde høyra etter.
14 and recognizing Peter's voice, for very joy she did not open the door, but ran in and told them that Peter was standing there.
Og då ho kjende Peters røyst, vart ho so glad, at ho ikkje let upp porten, men sprang inn og fortalde at Peter stod utanfor.
15 "You are mad," they said. But she strenuously maintained that it was true. "It is his guardian angel," they said.
Men dei sagde til henne: «Du er frå vitet.» Men ho vissa at det var so. Då sagde dei: «Det er engelen hans.»
16 Meanwhile Peter went on knocking, until at last they opened the door and saw that it was really he, and were filled with amazement.
Men Peter heldt på og banka; då let dei upp og såg honom, og dei vart forfærde.
17 But he motioned with his hand for silence, and then described to them how the Lord had brought him out of the prison. "Tell all this to James and the brethren," he added. Then he left them, and went to another place.
Men han gjorde teikn til dem med handi, at dei skulde tegja, og fortalde deim korleis Herren førde honom ut or fengslet. Og han sagde: «Fortel Jakob og brørne dette!» So gjekk han burt og for til ein annan stad.
18 When morning came, there was no little commotion among the soldiers, as to what could possibly have become of Peter.
Då det so vart dag, var det ikkje liti røra millom hermennerne um kvar det då kunde ha vorte av Peter.
19 And when Herod had had him searched for and could not find him, after sharply questioning the guards he ordered them away to execution. He then went down from Judaea to Caesarea and remained there.
Herodes let leita etter honom, men fann honom ikkje. Og han forhøyrde vaktmennerne og baud at dei skulde førast burt. Og han drog ned frå Judæa til Cæsarea og vart verande der.
20 Now the people of Tyre and Sidon had incurred Herod's violent displeasure. So they sent a large deputation to wait on him; and having secured the good will of Blastus, his treasurer, they begged the king to be friendly with them again, because their country was dependent on his for its food supply.
Han var storleg vreid på folket i Tyrus og Sidon. Men dei steig samrådde fram for honom, og då dei hadde vunne Blastus, ein hirdmann hjå kongen, bad dei um fred, av di landet deira hadde si næring frå kongens land.
21 So, on an appointed day, Herod, having arrayed himself in royal robes, took his seat on the tribunal, and was haranguing them;
På ein fastsett dag klædde so Herodes seg i kongelegt skrud og sette seg på kongsstolen og heldt ein tale til deim.
22 and the assembled people kept shouting, "It is the voice of a god, and not of a man!"
Og folket ropa til honom: «Det er Guds røyst og ikkje menneskjerøyst!»
23 Instantly an angel of the Lord struck him, because he had not given the glory to God, and being eaten up by worms, he died.
Straks slo Herrens engel honom, for di han ikkje gav Gud æra; og han vart uppeten av makk og anda ut.
24 But God's Message prospered, and converts were multiplied.
Men Guds ord hadde framgang og vann mange.
25 And Barnabas and Saul returned from Jerusalem, having discharged their mission, and they brought with them John, surnamed Mark.
Og Barnabas og Saulus for atter frå Jerusalem då dei hadde fullført si tenesta, og tok og med seg Johannes som var kalla med tilnamnet Markus.
