Romans 1

1 Paul, a servant of Jesus Christ, called [to be] an apostle, separated to the gospel of God,

Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,

2 (Which he had promised before by his prophets in the holy scriptures)

som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,

3 Concerning his Son Jesus Christ our Lord, who was born of the seed of David according to the flesh.

um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,

4 And declared [to be] the Son of God, with power, according to the spirit of holiness, by the resurrection from the dead:

som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,

5 By whom we have received grace and apostleship for obedience to the faith among all nations for his name:

som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld

6 Among whom are ye also the called of Jesus Christ:

- millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -

7 To all that are in Rome, beloved of God, called [to be] saints: Grace to you, and peace from God our Father, and the Lord Jesus Christ.

til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

8 First, I thank my God through Jesus Christ for you all, that your faith is spoken of throughout the whole world.

Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.

9 For God is my witness, whom I serve with my spirit in the gospel of his Son, that without ceasing I make mention of you always in my prayers,

For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.

10 Making request (if by any means now at length I may have a prosperous journey by the will of God) to come to you.

I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.

11 For I long to see you, that I may impart to you some spiritual gift, to the end ye may be established;

For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,

12 That is, that I may be comforted together with you, by the mutual faith both of you and me.

det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.

13 Now I would not have you ignorant, brethren, that I have often purposed to come to you (but have been hitherto hindered) that I might have some fruit among you also, even as among other Gentiles.

Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.

14 I am debtor both to the Greeks, and to the barbarians, both to the wise, and to the unwise.

Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.

15 So, as much as in me is, I am ready to preach the gospel to you that are at Rome also.

Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.

16 For I am not ashamed of the gospel of Christ: for it is the power of God to salvation to every one that believeth; to the Jew first, and also to the Greek.

For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.

17 For in this is the righteousness of God revealed from faith to faith: as it is written, The just shall live by faith.

For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»

18 For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness, and unrighteousness of men, who hold the truth in unrighteousness.

For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.

19 Because that which may be known of God, is manifest in them; for God hath shown [it] to them.

For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.

20 For the invisible things of him from the creation of the world are clearly seen, being understood by the things that are made, [even] his eternal power and Godhead; so that they are without excuse: (aïdios g126)

For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)

21 Because that when they knew God, they glorified [him] not as God, neither were thankful, but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.

når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.

22 Professing themselves to be wise, they became fools:

Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,

23 And changed the glory of the incorruptible God into an image made like to corruptible man, and to birds, and four-footed beasts, and creeping animals.

og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.

24 Wherefore God also gave them up to uncleanness, through the lusts of their own hearts, to dishonor their own bodies between themselves:

Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,

25 Who changed the truth of God into a lie, and worshiped and served the creature more than the Creator, who is blessed for ever. Amen. (aiōn g165)

dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)

26 For this cause God gave them up to vile affections. For even their women did change the natural use into that which is against nature:

Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,

27 And likewise also the men, leaving the natural use of the woman, burned in their lust one towards another; men with men working that which is unseemly, and receiving in themselves that recompense of their error which was meet.

og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.

28 And even as they did not like to retain God in [their] knowledge, God gave them over to a reprobate mind, to do those things which are not convenient;

Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:

29 Being filled with all unrighteousness, fornication, wickedness, covetousness, maliciousness; full of envy, murder, debate, deceit, malignity; whisperers,

fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,

30 Backbiters, haters of God, despiteful, proud, boasters, inventers of evil things, disobedient to parents,

øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,

31 Without understanding, covenant-breakers, without natural affection, implacable, unmerciful:

uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;

32 Who, knowing the judgment of God, that they who commit such things are worthy of death; not only do the same, but have pleasure in them that do them.

slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.