Psalms 95

1 O come, let us sing to the LORD: let us make a joyful noise to the rock of our salvation.

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Let us come before his presence with thanksgiving, and make a joyful noise to him with psalms.

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 For the LORD [is] a great God, and a great King above all gods.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 In his hand [are] the deep places of the earth: the strength of the hills [is] his also.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 The sea [is] his, and he made it: and his hands formed the dry [land].

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 O come, let us worship and bow down: let us kneel before the LORD our maker.

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 For he [is] our God; and we [are] the people of his pasture, and the sheep of his hand. To-day, if ye will hear his voice,

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 Harden not your heart, as in the provocation, [and] as [in] the day of temptation in the wilderness:

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Forty years long was I grieved with [this] generation, and said, It [is] a people that do err in their heart, and they have not known my ways:

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 To whom I swore in my wrath, that they should not enter into my rest.

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»