Psalms 90
1 A prayer of Moses the man of God. LORD, thou hast been our dwelling-place in all generations.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before the mountains were brought forth, or ever thou hadst formed the earth and the world, even from everlasting to everlasting, thou [art] God.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 Thou turnest man to destruction; and sayest, Return, ye children of men.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For a thousand years in thy sight [are but] as yesterday when it is past, and [as] a watch in the night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 Thou carriest them away as with a flood; they are [as] a sleep; in the morning [they are] like grass [which] groweth.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 In the morning it flourisheth, and groweth; in the evening it is cut down, and withereth.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we are consumed by thy anger, and by thy wrath are we troubled.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 Thou hast set our iniquities before thee, our secret [sins] in the light of thy countenance.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For all our days are passed away in thy wrath: we spend our years, as a tale [that is told].
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 The days of our years [are] seventy years; and if by reason of strength [they are] eighty years, yet [is] their strength labor and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knoweth the power of thy anger? even according to thy fear, [so is] thy wrath.
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 So teach [us] to number [our] days, that we may apply our hearts to wisdom.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Return, O LORD, how long? and repent thou concerning thy servants.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 O satisfy us early with thy mercy; that we may rejoice and be glad all our days.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Make us glad according to the days [in which] thou hast afflicted us, [and] the years [in which] we have seen evil.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Let thy work appear to thy servants, and thy glory to their children.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 And let the beauty of the LORD our God be upon us: and establish thou the work of our hands upon us; yes, the work of our hands establish thou it.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
