< Psalms 9 >
1 To the chief Musician upon Muthlabben, A Psalm of David. I will praise [thee], O LORD, with my whole heart; I will show forth all thy wonderful works.
Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2 I will be glad and rejoice in thee: I will sing praise to thy name, O thou most High.
Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 When my enemies are turned back, they shall fall and perish at thy presence.
fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4 For thou hast maintained my right and my cause; thou sattest on the throne judging right.
For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5 Thou hast rebuked the heathen, thou hast destroyed the wicked, thou hast put out their name for ever and ever.
Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6 O thou enemy, destructions are come to a perpetual end: and thou hast destroyed cities; their memorial hath perished with them.
Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7 But the LORD shall endure for ever: he hath prepared his throne for judgment.
Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8 And he shall judge the world in righteousness, he shall minister judgment to the people in uprightness.
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9 The LORD also will be a refuge for the oppressed, a refuge in times of trouble.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10 And they that know thy name will put their trust in thee: for thou, LORD, hast not forsaken them that seek thee.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11 Sing praises to the LORD, who dwelleth in Zion: declare among the people his doings.
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12 When he maketh inquisition for blood, he remembereth them: he forgetteth not the cry of the humble.
For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13 Have mercy upon me, O LORD; consider my trouble [which I suffer] from them that hate me, thou that liftest me up from the gates of death:
Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14 That I may show forth all thy praise in the gates of the daughter of Zion: I will rejoice in thy salvation.
forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15 The heathen are sunk down in the pit [that] they made: in the net which they hid is their own foot taken.
Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16 The LORD is known [by] the judgment [which] he executeth: the wicked is snared in the work of his own hands. (Higgaion, Selah)
Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
17 The wicked shall be turned into hell, [and] all the nations that forget God. (Sheol )
De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol )
18 For the needy shall not always be forgotten: the expectation of the poor shall [not] perish for ever.
For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19 Arise, O LORD; let not man prevail: let the heathen be judged in thy sight.
Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20 Put them in fear, O LORD: [that] the nations may know themselves [to be but] men. (Selah)
La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)