Psalms 88
1 A Song [or] Psalm for the sons of Korah, to the chief Musician upon Mahalath Leannoth, Maschil of Heman the Ezrahite. O LORD God of my salvation, I have cried day [and] night before thee:
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Let my prayer come before thee: incline thy ear to my cry;
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I am counted with them that go down into the pit: I am as a man [that hath] no strength:
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Thou hast laid me in the lowest pit, in darkness, in the deeps.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Thy wrath lieth hard upon me, and thou hast afflicted [me] with all thy waves. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Thou hast put away my acquaintance far from me; thou hast made me an abomination to them: [I am] shut up, and I cannot come forth.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 My eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands to thee.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Wilt thou show wonders to the dead? shall the dead arise [and] praise thee? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Shall thy loving-kindness be declared in the grave? [or] thy faithfulness in destruction?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Shall thy wonders be known in the dark? and thy righteousness in the land of forgetfulness?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But to thee have I cried, O LORD; and in the morning shall my prayer come before thee.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 LORD, why castest thou off my soul? [why] hidest thou thy face from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I [am] afflicted and ready to die from [my] youth up: [while] I suffer thy terrors I am distracted.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Thy fierce wrath goeth over me; thy terrors have cut me off.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They came around me daily like water; they encompassed me together.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Lover and friend hast thou put far from me, [and] my acquaintance into darkness.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
