Psalms 83
1 A song, [or] Psalm of Asaph. Keep not thou silence, O God: hold not thy peace, and be not still, O God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For lo, thy enemies make a tumult: and they that hate thee have lifted up the head.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 They have taken crafty counsel against thy people, and consulted against thy hidden ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They have said, Come, and let us cut them off from [being] a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they have consulted together with one consent: they are confederate against thee,
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites; of Moab, and the Hagarenes;
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal, and Ammon, and Amalek; the Philistines with the inhabitants of Tyre;
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Assur also is joined with them: they have helped the children of Lot. (Selah)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Do to them as [to] the Midianites; as [to] Sisera, as [to] Jabin, at the brook of Kison:
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 [Who] perished at En-dor: they became [as] dung for the earth.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make their nobles like Oreb, and like Zeeb: yes, all their princes as Zebah, and as Zalmunna:
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 Who said, Let us take to ourselves the houses of God in possession.
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 O my God, make them like a wheel; as the stubble before the wind.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As the fire burneth a wood, and as the flame setteth the mountains on fire;
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So persecute them with thy tempest, and make them afraid with thy storm.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces with shame; that they may seek thy name, O LORD.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them be confounded and troubled for ever; yes, let them be put to shame, and perish:
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 That [men] may know that thou, whose name alone [is] JEHOVAH, [art] the most high over all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
