Psalms 74
1 Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? [why] doth thy anger smoke against the sheep of thy pasture?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Remember thy congregation, [which] thou hast purchased of old: the rod of thy inheritance, [which] thou hast redeemed; this mount Zion, in which thou hast dwelt.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Lift up thy feet to the perpetual desolations; [even] all [that] the enemy hath done wickedly in the sanctuary.
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 Thy enemies roar in the midst of thy congregations; they set up their ensigns [for] signs.
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 [A man] was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 But now they break down the carved work of it at once with axes and hammers.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 They have cast fire into thy sanctuary, they have defiled [by casting down] the dwelling-place of thy name to the ground.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 They said in their hearts, Let us destroy them together: they have burned up all the synagogues of God in the land.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 We see not our signs: [there is] no more any prophet: neither [is there] among us any that knoweth how long.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 O God, how long shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme thy name for ever?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Why withdrawest thou thy hand, even thy right hand? pluck [it] out of thy bosom.
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 For God [is] my King of old, working salvation in the midst of the earth.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 Thou didst divide the sea by thy strength: thou didst break the heads of the dragons in the waters.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 Thou didst break the head of leviathan in pieces, [and] didst give him [to be] food to the people inhabiting the wilderness.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 Thou didst cleave the fountain and the flood: thou didst dry up mighty rivers.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 The day [is] thine, the night also [is] thine: thou hast prepared the light and the sun.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Remember this, the enemy hath reproached, O LORD, and the foolish people have blasphemed thy name.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 O deliver not the soul of thy turtle dove to the multitude [of the wicked]: forget not the congregation of thy poor for ever.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Have respect to the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of cruelty.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise thy name.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Arise, O God, plead thy own cause: remember how the foolish man reproacheth thee daily.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Forget not the voice of thy enemies: the tumult of those that rise against thee increaseth continually.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
