Psalms 73
1 A Psalm of Asaph. Truly God [is] good to Israel, [even] to such as are of a clean heart.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For I was envious at the foolish, [when] I saw the prosperity of the wicked.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For [there are] no bands in their death: but their strength [is] firm.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 They [are] not in trouble [as other] men; neither are they afflicted like [other] men.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therefore pride encompasseth them as a chain; violence covereth them [as] a garment.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Their eyes stand out with fatness: they have more than heart could wish.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 They are corrupt, and speak wickedly [concerning] oppression: they speak loftily.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 They set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Therefore his people return hither: and waters of a full [cup] are wrung out to them.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 And they say, How doth God know? and is there knowledge in the Most High?
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Behold, these [are] the ungodly, who prosper in the world; they increase [in] riches.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Verily I have cleansed my heart [in] vain, and washed my hands in innocence.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 For all the day long have I been afflicted, and chastened every morning.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 If I say, I will speak thus; behold, I should offend [against] the generation of thy children.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 When I thought to know this, it [was] too painful for me;
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 Until I went into the sanctuary of God; [then] I understood their end.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Surely thou didst set them in slippery places: thou didst cast them down into destruction.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 How are they [brought] into desolation, as in a moment! they are utterly consumed with terrors.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 As a dream when [one] awaketh; [so], O LORD, when thou awakest, thou wilt despise their image.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 Thus my heart was grieved, and I was pricked in my reins.
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 So foolish [was] I, and ignorant: I was [as] a beast before thee.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Nevertheless I [am] continually with thee: thou hast held [me] by my right hand.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Thou wilt guide me with thy counsel, and afterward receive me [to] glory.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Whom have I in heaven [but thee]? and [there is] none upon earth [that] I desire besides thee.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 My flesh and my heart faileth: [but] God [is] the strength of my heart, and my portion for ever.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For lo, they that are far from thee shall perish: thou hast destroyed all them that go astray from thee.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 But [it is] good for me to draw near to God: I have put my trust in the Lord GOD, that I may declare all thy works.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
