Psalms 62
1 To the chief Musician, to Jeduthun, A Psalm of David. Truly my soul waiteth upon God: from him [cometh] my salvation.
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.
2 He only [is] my rock and my salvation; [he is] my defense; I shall not be greatly moved.
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.
3 How long will ye imagine mischief against a man? ye shall be slain all of you: as a bowing wall [shall ye be], [and as] a tottering fence.
Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?
4 They only consult to cast [him] down from his excellence: they delight in lies: they bless with their mouth, but they curse inwardly. (Selah)
Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)
5 My soul, wait thou only upon God; for my expectation [is] from him.
Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.
6 He only [is] my rock and my salvation: [he is] my defense; I shall not be moved.
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.
7 In God [is] my salvation and my glory: the rock of my strength, [and] my refuge, [is] in God.
Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.
8 Trust in him at all times; ye people, pour out your heart before him: God [is] a refuge for us. (Selah)
Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)
9 Surely men of low degree [are] vanity, [and] men of high degree [are] a lie: to be laid in the balance, they [are] altogether [lighter] than vanity.
Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.
10 Trust not in oppression, and become not vain in robbery: if riches increase, set not your heart [upon them].
Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!
11 God hath spoken once; twice have I heard this; that power [belongeth] to God.
Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.
12 Also to thee, O LORD, [belongeth] mercy: for thou renderest to every man according to his work.
Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.
