Psalms 60

1 To the chief Musician upon Shushan-eduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.

Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

2 Thou hast made the earth to tremble; thou hast broken it: heal its breaches; for it shaketh.

Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

3 Thou hast shown thy people hard things: thou hast made us to drink the wine of astonishment.

Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

4 Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth. (Selah)

Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

5 That thy beloved may be delivered; save [with] thy right hand, and hear me.

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

6 God hath spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and measure out the valley of Succoth.

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

7 Gilead [is] mine, and Manasseh [is] mine; Ephraim also [is] the strength of my head; Judah [is] my lawgiver;

Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

8 Moab [is] my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

9 Who will bring me [into] the strong city? who will lead me into Edom?

Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

10 [Wilt] thou not, O God, [who] hadst cast us off? and [thou], O God, [who] didst not go out with our armies?

Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

11 Give us help from trouble: for vain [is] the help of man.

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

12 Through God we shall do valiantly: for he will tread down our enemies.

Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.