Psalms 58
1 To the chief Musician, Al-taschith, Michtam of David. Do ye indeed speak righteousness, O congregation? do ye judge uprightly, O ye sons of men?
Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David, ein miktam. Tru de verkeleg med dykkar målløysa talar det som er rettferd? Og dømer de rett, de menneskjeborn?
2 Yes, in heart ye work wickedness; ye weigh the violence of your hands in the earth.
Nei, i hjarta lagar de til misgjerningar, i landet veg de ut vald som kjem frå dykkar hender.
3 The wicked are estranged from their birth: they go astray as soon as they are born, speaking lies.
Dei ugudlege gjeng på avveg alt frå morsfang, ljugarane fer vilt alt frå morsliv.
4 Their poison [is] like the poison of a serpent: [they are] like the deaf adder [that] stoppeth her ear;
Eiter hev dei som orme-eiter, dei er som ein dauv orm, som dytter øyra til,
5 Which will not hearken to the voice of charmers, charming never so wisely.
so han ikkje høyrer på røysti åt tauvrekallen, han som vel kann trolla.
6 Break their teeth, O God, in their mouth: break out the great teeth of the young lions, O LORD.
Gud, slå inn tennerne i munnen deira, Herre, støyt sund jakslarne på dei unge løvor!
7 Let them melt away as waters [which] run continually: [when] he bendeth [his bow to shoot] his arrows, let them be as cut in pieces.
Lat deim kverva som burtrennande vatn! Legg nokon sine piler i bogen, so lat deim vera som utan odd!
8 As a snail [which] melteth, let [every one of them] pass away: [like] the untimely birth of a woman, [that] they may not see the sun.
Lat deim vera som ein snigel, som løyser seg upp medan han gjeng, og liksom ei kvinna sitt ufullborne foster som ikkje hev set soli.
9 Before your pots can feel the thorns, he shall take them away as with a whirlwind, both living, and in [his] wrath.
Fyrr dykkar grytor fær kjenna klungerriset, skal han blåsa det burt, både det friske og det som brenn.
10 The righteous shall rejoice when he seeth the vengeance: he shall wash his feet in the blood of the wicked.
Den rettferdige skal gleda seg, av di han ser hemn; han skal två sine føter i blodet av den ugudlege.
11 So that a man shall say, Verily [there is] a reward for the righteous: verily he is a God that judgeth in the earth.
Og folk skal segja: «Det finst då frukt for den rettferdige; der er då ein Gud som dømer på jordi.»
