Psalms 5

1 To the chief Musician upon Nehiloth, A Psalm of David. Give ear to my words, O LORD, consider my (meditation)

Til songmeisteren, til Nehilot; ein salme av David. Vend øyra til mine ord, Herre, gjev gaum etter min sukk!

2 Hearken to the voice of my cry, my King, and my God: for to thee will I pray.

Lyd til mitt rop um hjelp, min konge og min Gud! For til deg bed eg.

3 My voice shalt thou hear in the morning, O LORD; in the morning will I direct [my prayer] to thee, and will look up.

Herre, um morgonen vil du høyre mi røyst; um morgonen legg eg mi sak fram for deg og ventar.

4 For thou [art] not a God that hath pleasure in wickedness: neither shall evil dwell with thee.

For du er ikkje ein Gud som hev hugnad i ugudleg åtferd; den vonde fær ikkje bu hjå deg.

5 The foolish shall not stand in thy sight: thou hatest all workers of iniquity.

Dei ovmodige kann ikkje standa seg for dine augo; du hatar alle som gjer urett.

6 Thou shalt destroy them that speak falsehood: the LORD will abhor the bloody and deceitful man.

Du let deim som talar lygn ganga under; den blodgiruge og falske mann styggjest Herren ved.

7 But as for me, I will come [into] thy house in the multitude of thy mercy: [and] in thy fear will I worship towards thy holy temple.

Men eg vil ved di store miskunn ganga inn i ditt hus, vil med otte for deg falla ned framfyre ditt heilage tempel.

8 Lead me, O LORD, in thy righteousness, because of my enemies; make thy way straight before my face.

Herre, leid meg ved di rettferd, for deira skuld som lurar på meg, jamna din veg for meg!

9 For [there is] no faithfulness in their mouth; their inward part [is] very wickedness; their throat [is] an open sepulcher; they flatter with their tongue.

For det finst ikkje sanning i deira munn; det indre i deim er ein avgrunn; strupen deira er ei opi grav; tunga si gjer dei hål.

10 Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.

Gud, døm dei skuldige! Lat deim falla for sine eigne meinråder, støyt deim ned for deira mange misgjerningar! for dei hev gjort upprør mot deg.

11 But let all those that put their trust in thee rejoice: let them ever shout for joy, because thou defendest them: let them also that love thy name be joyful in thee.

Men lat alle deim gleda seg, som set si lid til deg! Lat deim til æveleg tid fagna seg høgt, av di du vil verja deim; og lat deim som elskar ditt namn frygda seg i deg!

12 For thou, LORD, wilt bless the righteous; with favor wilt thou compass him as [with] a shield.

For du, Herre, velsignar den rettferdige; du vernar honom med nåde som med ein skjold.