Psalms 49
1 To the chief Musician, A Psalm for the sons of Korah. Hear this, all [ye] people; give ear, all [ye] inhabitants of the world:
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
2 Both low and high, rich and poor together.
både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
3 My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart [shall be] of understanding.
Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
4 I will incline my ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.
Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
5 Why should I fear in the days of evil, [when] the iniquity of my heels shall encompass me?
Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
6 They that trust in their wealth, and boast themselves in the multitude of their riches;
dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
7 None [of them] can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him:
Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
8 (For the redemption of their soul [is] precious, and it ceaseth for ever: )
- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
9 That he should still live for ever, [and] not see corruption.
so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
10 For he seeth [that] wise men die, likewise the fool and the brutish person perish, and leave their wealth to others.
Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
11 Their inward thought [is], [that] their houses [shall continue] for ever, [and] their dwelling places to all generations; they call [their] lands after their own names.
Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
12 Nevertheless man [being] in honor abideth not: he is like the beasts [that] perish.
Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
13 This their way [is] their folly: yet their posterity approve their sayings. (Selah)
So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
14 Like sheep they are laid in the grave; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their beauty shall consume in the grave from their dwelling. (Sheol h7585)
Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
15 But God will redeem my soul from the power of the grave: for he shall receive me. (Selah) (Sheol h7585)
Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
16 Be not thou afraid when one is made rich, when the glory of his house is increased;
Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
17 For when he dieth he shall carry nothing away: his glory shall not descend after him.
For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
18 Though while he lived he blessed his soul: and [men] will praise thee, when thou doest well to thyself.
Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
19 He shall go to the generation of his fathers; they shall never see light.
so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
20 Man [that is] in honor, and understandeth not, is like the beasts [that] perish.
Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
