Psalms 35
1 [A Psalm] of David. Plead [my cause], O LORD, with them that strive with me: fight against them that fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of shield and buckler, and stand up for my help.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Draw out also the spear, and stop [the way] against them that persecute me: say to my soul, I [am] thy salvation.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be confounded and put to shame that seek after my soul: let them be turned back and brought to confusion that devise my hurt.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as chaff before the wind: and let the angel of the LORD chase [them].
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way be dark and slippery: and let the angel of the LORD persecute them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they have hid for me their net [in] a pit, [which] without cause they have digged for my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let destruction come upon him at unawares; and let his net that he hath hid catch himself: into that very destruction let him fall.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 And my soul shall be joyful in the LORD: it shall rejoice in his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say, LORD, who [is] like thee, who deliverest the poor from him that is too strong for him, even the poor and the needy from him that spoileth him?
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 False witnesses arose; they laid to my charge [things] that I knew not.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They rewarded me evil for good [to] the spoiling of my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But as for me, when they were sick, my clothing [was] sackcloth: I humbled my soul with fasting; and my prayer returned into my own bosom.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I behaved myself as though [he had been] my friend [or] brother: I bowed down heavily, as one that mourneth [for his] mother.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But in my adversity they rejoiced, and assembled themselves: [yes], the abjects assembled themselves against me, and I knew [it] not; they did tear [me], and ceased not:
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 With hypocritical mockers in feasts, they gnashed upon me with their teeth.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 LORD, how long wilt thou look on? rescue my soul from their destructions, my darling from the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will give thee thanks in the great congregation: I will praise thee among many people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them that are my enemies wrongfully rejoice over me: [neither] let them wink with the eye that hate me without a cause.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they speak not peace: but they devise deceitful matters against [them that are] quiet in the land.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Yes, they opened their mouth wide against me, [and] said, Aha, aha, our eye hath seen [it].
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 [This] thou hast seen, O LORD: keep not silence: O LORD, be not far from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Stir up thyself, and awake to my judgment, [even] to my cause, my God and my LORD.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me, O LORD my God, according to thy righteousness; and let them not rejoice over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their hearts, Ah, so would we have it: let them not say, We have swallowed him up.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them be ashamed and brought to confusion together that rejoice at my hurt: let them be clothed with shame and dishonor that magnify [themselves] against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them shout for joy, and be glad, that favor my righteous cause: yes, let them say continually, Let the LORD be magnified, who hath pleasure in the prosperity of his servant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And my tongue shall speak of thy righteousness [and] of thy praise all the day long.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
