Psalms 18
1 To the chief Musician, [A Psalm] of David, the servant of the LORD, who spoke to the LORD the words of this song in the day [that] the LORD delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul: And he said, I will love thee, O LORD, my strength.
Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 The LORD [is] my rock, and my fortress, and my deliverer; my God, my strength, in whom I will trust; my buckler, and the horn of my salvation, [and] my high tower.
Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 I will call upon the LORD, [who is worthy] to be praised: so shall I be saved from my enemies.
Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 The sorrows of death compassed me, and the floods of ungodly men made me afraid.
Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
6 In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, [even] into his ears.
I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 He bowed the heavens also, and came down: and darkness [was] under his feet.
Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 And he rode upon a cherub, and flew; yes, he flew upon the wings of the wind.
Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 He made darkness his secret place; his pavilion around him [were] dark waters [and] thick clouds of the skies.
Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 At the brightness [that was] before him his thick clouds passed, hail [stones] and coals of fire.
Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 The LORD also thundered in the heavens, and the Highest gave his voice; hail [stones] and coals of fire.
Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Yes, he sent out his arrows, and scattered them; and he shot out lightnings, and discomfited them.
Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were uncovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 He delivered me from my strong enemy, and from them who hated me: for they were too strong for me.
Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 They attacked me in the day of my calamity: but the LORD was my stay.
Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 He brought me forth also in a large place; he delivered me, because he delighted in me.
Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 The LORD rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 For I have kept the ways of the LORD, and have not wickedly departed from my God.
For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 For all his judgments [were] before me, and I did not put away his statutes from me.
For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 I was also upright before him, and I kept myself from my iniquity.
Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Therefore hath the LORD recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in his sight.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 With the merciful thou wilt show thyself merciful; with an upright man thou wilt show thyself upright;
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 With the pure thou wilt show thyself pure; and with the froward thou wilt contend.
mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 For thou wilt save the afflicted people; but wilt bring down high looks.
For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 For thou wilt light my candle: the LORD my God will enlighten my darkness.
For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 For by thee I have run through a troop; and by my God have I leaped over a wall.
For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 [As for] God, his way [is] perfect: the word of the LORD is tried: he [is] a buckler to all those that trust in him.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 For who [is] God save the LORD? or who [is] a rock save our God?
For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 [It is] God that girdeth me with strength, and maketh my way perfect.
Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 He maketh my feet like hinds' [feet], and setteth me upon my high places.
som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 He teacheth my hands to war, so that a bow of steel is broken by my arms.
som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Thou hast also given me the shield of thy salvation: and thy right hand hath held me up and thy gentleness hath made me great.
Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Thou hast enlarged my steps under me, that my feet did not slip.
Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 I have pursued my enemies, and overtaken them: neither did I turn again till they were consumed.
Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 I have wounded them that they were not able to rise: they have fallen under my feet.
Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 For thou hast girded me with strength to battle: thou hast subdued under me those that rose up against me.
Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Thou hast also given me the necks of my enemies; that I might destroy them that hate me.
Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 They cried, but [there was] none to save [them]: [even] to the LORD, but he answered them not.
Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Then I beat them small as the dust before the wind: I cast them out as the dirt in the streets.
Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Thou hast delivered me from the strivings of the people; [and] thou hast made me the head of the heathen: a people [whom] I have not known shall serve me.
Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 As soon as they hear of me, they shall obey me: the strangers shall submit themselves to me.
Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 The strangers shall fade away, and be afraid from their close places.
Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 The LORD liveth; and blessed [be] my rock; and let the God of my salvation be exalted.
Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 [It is] God that avengeth me, and subdueth the people under me.
den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 He delivereth me from my enemies: yes, thou liftest me up above those that rise up against me: thou hast delivered me from the violent man.
som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Therefore will I give thanks to thee, O LORD, among the heathen, and sing praises to thy name.
Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
50 He giveth great deliverance to his king; and showeth mercy to his anointed, to David, and to his seed for ever.
Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
