Psalms 146

1 Praise ye the LORD. Praise the LORD, O my soul.

Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!

2 While I live will I praise the LORD: I will sing praises to my God while I have any being.

Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.

3 Put not your trust in princes, [nor] in the son of man, in whom [there is] no help.

Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.

4 His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.

Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.

5 Happy [is he] that [hath] the God of Jacob for his help, whose hope [is] in the LORD his God:

Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!

6 Who made heaven, and earth, the sea, and all that [is] in them: who keepeth truth for ever:

han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,

7 Who executeth judgment for the oppressed: who giveth food to the hungry. The LORD looseth the prisoners:

han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.

8 The LORD openeth [the eyes of] the blind: the LORD raiseth them that are bowed down: the LORD loveth the righteous:

Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,

9 The LORD preserveth the strangers; he relieveth the fatherless and widow: but the way of the wicked he turneth upside down.

Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.

10 The LORD will reign for ever, [even] thy God, O Zion, to all generations. Praise ye the LORD.

Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!