< Psalms 141 >
1 A Psalm of David. LORD, I cry to thee: make haste to me; give ear to my voice, when I cry to thee.
Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
2 Let my prayer be set forth before thee [as] incense; [and] the lifting up of my hands [as] the evening sacrifice.
Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
3 Set a watch, O LORD, before my mouth; keep the door of my lips.
Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
4 Incline not my heart to [any] evil thing, to practice wicked works with men that work iniquity: and let me not eat of their dainties.
Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
5 Let the righteous smite me; [it shall be] a kindness: and let him reprove me; [it shall be] an excellent oil, [which] shall not break my head: for yet my prayer also [shall be] in their calamities.
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
6 When their judges are overthrown in stony places, they shall hear my words; for they are sweet.
Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
7 Our bones are scattered at the grave's mouth, as when one cutteth and cleaveth [wood] upon the earth. (Sheol )
Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol )
8 But my eyes [are] to thee, O GOD the LORD: in thee is my trust; leave not my soul destitute.
For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
9 Keep me from the snare [which] they have laid for me, and the gins of the workers of iniquity.
Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
10 Let the wicked fall into their own nets, whilst I escape.
Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!