< Psalms 129 >
1 A Song of degrees. Many a time have they afflicted me from my youth, may Israel now say:
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 Many a time have they afflicted me from my youth: yet they have not prevailed against me.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 The plowers plowed upon my back: they made long their furrows.
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 The LORD [is] righteous: he hath cut asunder the cords of the wicked.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 Let them all be confounded and turned back that hate Zion.
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 Let them be as the grass [upon] the house-tops, which withereth before it groweth up:
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 With which the mower filleth not his hand; nor he that bindeth sheaves, his bosom.
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 Neither do they who go by, say, The blessing of the LORD [be] upon you: we bless you in the name of the LORD.
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»