Psalms 12

1 To the chief Musician upon Sheminith. A Psalm of David. Help, LORD; for the godly man ceaseth; for the faithful fail from among the children of men.

Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

2 They speak vanity every one with his neighbor: [with] flattering lips [and] with a double heart do they speak.

Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

3 The LORD shall cut off all flattering lips, [and] the tongue that speaketh proud things:

Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

4 Who have said, With our tongue will we prevail; our lips [are] our own: who [is] lord over us?

deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

5 For the oppression of the poor, for the sighing of the needy, now will I arise, saith the LORD; I will set [him] in safety [from him that] puffeth at him.

«For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

6 The words of the LORD [are] pure words: [as] silver tried in a furnace of earth, purified seven times.

Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

7 Thou shalt keep them, O LORD, thou shalt preserve them from this generation for ever.

Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

8 The wicked walk on every side, when the vilest men are exalted.

Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.