< Psalms 115 >
1 Not to us, O LORD, not to us, but to thy name give glory, for thy mercy, [and] for thy truth's sake.
Ikkje oss, Herre, ikkje oss, men ditt namn gjeve du æra for di miskunn, for din truskap skuld!
2 Why should the heathen say, Where [is] now their God?
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er no deira Gud?»
3 But our God [is] in the heavens: he hath done whatever he pleased.
Vår Gud er då i himmelen, alt det han vil, gjer han.
4 Their idols [are] silver and gold; the work of men's hands.
Deira avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
5 They have mouths, but they speak not: eyes have they, but they see not:
Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje;
6 They have ears, but they hear not: noses have they, but they smell not:
dei hev øyro, men høyrer ikkje, dei hev nos, men luktar ikkje.
7 They have hands, but they handle not: feet have they, but they walk not: neither speak they through their throat.
Med sine hender grip dei ikkje, med sine føter gjeng dei ikkje, dei hev ikkje mål i strupen.
8 They that make them are like them; [so is] every one that trusteth in them.
Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
9 O Israel, trust thou in the LORD: he [is] their help and their shield.
Israel, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
10 O house of Aaron, trust in the LORD: he [is] their help and their shield.
Arons hus, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
11 Ye that fear the LORD, trust in the LORD: he [is] their help and their shield.
De som ottast Herren, lit på Herren! Han er deira hjelp og skjold.
12 The LORD hath been mindful of us: he will bless [us]; he will bless the house of Israel; he will bless the house of Aaron.
Herren kom oss i hug, han skal velsigna, han skal velsigna Israels hus, han skal velsigna Arons hus,
13 He will bless them that fear the LORD, [both] small and great.
han skal velsigna deim som ottast Herren, dei små med dei store.
14 The LORD will increase you more and more, you and your children.
Herren late dykk auka, dykk og dykkar born!
15 Ye [are] blessed of the LORD who made heaven and earth.
Velsigna er de av Herren, han som skapte himmel og jord.
16 The heaven, [even] the heavens, [are] the LORD'S: but the earth hath he given to the children of men.
Himmelen er himmel for Herren, men jordi hev han gjeve menneskjeborni.
17 The dead praise not the LORD, neither any that go down into silence.
Dei daude lovar ikkje Herren, ingen av deim som stig ned i stilla.
18 But we will bless the LORD from this time forth and for ever. Praise the LORD.
Men me skal lova Herren frå no og til æveleg tid. Halleluja!