Proverbs 7
1 My son, keep my words, and lay up my commandments with thee.
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Keep my commandments, and live; and my law as the apple of thy eye.
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Bind them upon thy fingers, write them upon the table of thy heart.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Say to wisdom, Thou [art] my sister; and call understanding [thy] kinswoman:
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 That they may keep thee from the strange woman, from the stranger [which] flattereth with her words.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 For at the window of my house I looked through my casement,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 And beheld among the simple ones, I discerned among the youths, a young man void of understanding,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 Passing through the street near her corner; and he went the way to her house.
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 And behold, there met him a woman [with] the attire of a harlot, and subtil of heart.
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 (She [is] loud and stubborn; her feet abide not in her house:
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Now [is she] without, now in the streets, and lieth in wait at every corner.)
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 So she caught him, and kissed him, [and] with an impudent face said to him,
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 [I have] peace-offerings with me; this day have I paid my vows.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Therefore I came forth to meet thee, diligently to seek thy face, and I have found thee.
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 I have decked my bed with coverings of tapestry, with carved [works], with fine linen of Egypt.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Come, let us take our fill of love until the morning: let us solace ourselves with loves.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 For the good-man [is] not at home, he is gone a long journey:
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 He hath taken a bag of money with him, [and] will come home at the day appointed.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 With her much fair speech she caused him to yield, with the flattering of her lips she impelled him.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 He goeth after her quickly, as an ox goeth to the slaughter, or as a fool to the correction of the stocks;
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 Till a dart striketh through his liver; as a bird hasteth to the snare, and knoweth not that it [is] for his life.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Now therefore hearken to me, O ye children, and attend to the words of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Let not thy heart decline to her ways, go not astray in her paths.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 For she hath cast down many wounded: yes, many strong [men] have been slain by her.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
