< Proverbs 31 >
1 The words of king Lemuel, the prophecy that his mother taught him.
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 What, my son? and what, the son of my womb? and what, the son of my vows?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Give not thy strength to women, nor thy ways to that which destroyeth kings.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 [It is] not for kings, O Lemuel, [it is] not for kings to drink wine; nor for princes strong drink:
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Lest they drink, and forget the law, and pervert the judgment of any of the afflicted.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Give strong drink to him that is ready to perish, and wine to those that are of heavy hearts.
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Let him drink, and forget his poverty, and remember his misery no more.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Open thy mouth for the dumb in the cause of all such as are appointed to destruction.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Open thy mouth, judge righteously, and plead the cause of the poor and needy.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Who can find a virtuous woman? for her price [is] far above rubies.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 The heart of her husband doth safely trust in her, so that he shall have no need of spoil.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 She will do him good and not evil all the days of her life.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 She seeketh wool, and flax, and worketh willingly with her hands.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 She is like the merchant's ships; she bringeth her food from afar.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 She riseth also while it is yet night, and giveth food to her household, and a portion to her maidens.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 She considereth a field, and buyeth it: with the fruit of her hands she planteth a vineyard.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 She girdeth her loins with strength, and strengtheneth her arms.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 She perceiveth that her merchandise [is] good: her candle goeth not out by night.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 She layeth her hands to the spindle, and her hands hold the distaff.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 She stretcheth out her hand to the poor; yes, she reacheth forth her hands to the needy.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 She is not afraid of the snow for her household: for all her household [are] clothed with scarlet.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 She maketh herself coverings of tapestry; her clothing [is] silk and purple.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Her husband is known in the gates, when he sitteth among the elders of the land.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 She maketh fine linen, and selleth [it]; and delivereth girdles to the merchant.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Strength and honor [are] her clothing; and she shall rejoice in time to come.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 She openeth her mouth with wisdom; and on her tongue [is] the law of kindness.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 She looketh well to the ways of her household, and eateth not the bread of idleness.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Her children rise up, and call her blessed; her husband [also], and he praiseth her.
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Many daughters have done virtuously, but thou excellest them all.
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Favor [is] deceitful, and beauty [is] vain: [but] a woman [that] feareth the LORD, she shall be praised.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Give her of the fruit of her hands; and let her own works praise her in the gates.
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.