Proverbs 3
1 My son, forget not my law; but let thy heart keep my commandments;
Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
2 For length of days, and long life, and peace, shall they add to thee.
For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
3 Let not mercy and truth forsake thee: bind them about thy neck; write them upon the table of thy heart:
Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
4 So shalt thou find favor and good understanding in the sight of God and man.
Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
5 Trust in the LORD with all thy heart; and lean not to thy own understanding.
Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
6 In all thy ways acknowledge him, and he will direct thy paths.
Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
7 Be not wise in thy own eyes: fear the LORD, and depart from evil.
Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
8 It shall be health to thy navel, and marrow to thy bones.
Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
9 Honor the LORD with thy substance, and with the first-fruits of all thy increase:
Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
10 So shall thy barns be filled with plenty, and thy presses shall burst out with new wine.
Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
11 My son, despise not the chastening of the LORD; neither be weary of his correction:
Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
12 For whom the LORD loveth he correcteth; even as a father the son [in whom] he delighteth.
For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
13 Happy [is] the man [that] findeth wisdom, and the man [that] getteth understanding.
Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
14 For the merchandise of it [is] better than the merchandise of silver, and the gain of it than fine gold.
For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
15 She is more precious than rubies: and all the things thou canst desire are not to be compared to her.
Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
16 Length of days [is] in her right hand; [and] in her left hand riches and honor.
Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
17 Her ways [are] ways of pleasantness, and all her paths [are] peace.
Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
18 She [is] a tree of life to them that lay hold upon her: and happy [is every one] that retaineth her.
Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
19 The LORD by wisdom hath founded the earth; by understanding hath he established the heavens.
Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
20 By his knowledge the depths are broken up, and the clouds drop down the dew.
Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
21 My son, let not them depart from thy eyes: keep sound wisdom and discretion:
Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
22 So shall they be life to thy soul, and grace to thy neck.
So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
23 Then shalt thou walk in thy way safely, and thy foot shall not stumble.
Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
24 When thou liest down, thou shalt not be afraid: but thou shalt lie down, and thy sleep shall be sweet.
Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
25 Be not afraid of sudden fear, neither of the desolation of the wicked, when it cometh.
Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
26 For the LORD will be thy confidence, and will keep thy foot from being taken.
For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
27 Withhold not good from them to whom it is due, when it is in the power of thy hand to do [it].
Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
28 Say not to thy neighbor, Go, and come again, and to-morrow I will give; when thou hast it by thee.
Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
29 Devise not evil against thy neighbor, seeing he dwelleth securely by thee.
Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
30 Strive not with a man without cause, if he hath done thee no harm.
Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
31 Envy thou not the oppressor, and choose none of his ways.
Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
32 For the froward [is] abomination to the LORD: but his secret [is] with the righteous.
For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
33 The curse of the LORD [is] in the house of the wicked: but he blesseth the habitation of the just.
Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
34 Surely he scorneth the scorners: but he giveth grace to the lowly.
Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
35 The wise shall inherit glory: but shame shall be the promotion of fools.
Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
